Regjeringen vil ha mer digitalisering: Slik reagerer de akademiske tungvekterne

– Om jeg skal bruke tiden min på å lære meg mer avansert digitalisering kan det fort bli dårlig. Jeg tviler på at det er for elevenes beste med digitale hjelpemidler i historiefaget, sier John Peter Collett, professor i historie ved Universitetet i Oslo (UiO).

Omfanget av digitalisering er noe lavt ved norske studiesteder, og mange studenter mener foreleserne ikke mestrer de digitale verktøyene de har til disposisjon. [Dette kommer frem i NOKUT sitt årlige studiebarometer som ble publisert mandag.](3)

Collett har undervist i historiefaget siden 1992, og har bare et par år igjen før han går av med pensjon.

– Det er ikke vits at jeg legger om på undervisningsmetodene mine nå, når jeg snart går av. Jeg håper å bli sett på som litt sjarmerende og gammeldags.

Krav fra regjeringen

Kunnskapsdepartementet har økt fokuset på digitalisering i undervisning. I september i fjor publiserte de en rapport som la frem en ny digitaliseringsstrategi for høyere utdanning. Regjeringen forventer at alle universiteter og høyskoler definerer mål og konkrete tiltak knyttet til digitalisering av læringsprosesser. Regjeringen krever også at alle studenter skal møte læringsformer der digitale løsninger utnyttes.

– Det er det verste jeg har hørt, sier Raino Sverre Malnes, professor innen statsvitenskap ved UiO.

Malnes bruker ikke særlig andre digitale hjelpemidler i sin undervisning annet enn Word-dokumenter vist på storskjerm. Malnes reagerer sterkt på forventningene fra Kunnskapsdepartementet og NSO.

– Det er oppsiktsvekkende og fullstendig forkastelig om det skal finnes en standard for bruk av digitale hjelpemidler som var pålagt for forelesere å følge, sier han.

I likhet med Malnes er også John Peter Collett svært negativ til regjeringens krav.

– Om det skulle kommet forelegg om mer digitalisert undervisning ville jeg vurdert å gå av med pensjon tidligere, sier Collett.

Jussens motstand mot digitalisering: – Dette er Karl Johans oppgjør med Blindern!

Analoge hjelpemidler

Selv har Malnes forkjærlighet for tradisjonelle hjelpemidler i undervisningen.

– Jeg er veldig lei meg for at nesten ingen auditorium på UiO har overheadprosjektor lenger. Den savner jeg, sier Malnes.

Det samme gjør høgskolelektor i lærerutdanning og internasjonale studier ved Oslomet, Kirstin Reed.

– Det er det letteste å bruke overhead i grammatikkundervisning for å vise og tegne, sier Reed.

Reed er likevel positiv til mer digitalisering i undervisningen, og bruker selv flere andre digitale hjelpemidler, som blant annet iPad med undervisningsapper. Hun viser likevel forståelse for at det ikke egner seg i alle fag.

– De som bruker mer gammeldagse metoder er ofte opptatt av at det skal være direkte kommunikasjon og interaksjon med studenter, sier Reed.

Minecraft-foreleseren

Førstelektor i eldre historie ved UiO, John McNicol, er kjent for å ta i bruk digitale verktøy i sin undervisning. [Han fikk spesielt mye skryt for å bruke Minecraft i emnet «Oslo i Middelalderen»](1). Likevel er han enig med de andre foreleserne om at det er opp til foreleserne selv.

– Det er viktig at undervisere finner ut hva som passer best for deres undervisning.

I det ferske studiebarometeret kommer det fram at mange studenter er kritiske til forelesere som ikke mestrer teknologien som brukes.

McNicol mener det er paradoksalt at studentene kritiserer undervisere for å ikke mestre digitale verktøy.

– Studenter er gode på sosiale medier, men de kan ikke bygge en PC, eller utnytte nye programmer. Jeg har opplevd flere ganger at jeg må lære studenter å søke i databaser. Det er ikke slik at studenter er digitale, mens undervisere ikke er det.