– Jeg har mistet all motivasjon

– Etter mitt andre semester hadde jeg håp om at det skulle bli mer fysisk undervisning. Likevel er fortsatt nesten alt på Zoom, sier Alva Guttormsgaard (20).

Hun studerer sosiologi på andreåret ved Universitetet i Oslo, og er lei digital undervisning. I 2020 startet hun på bachelorgraden sin, og halvparten av utdanningen har foregått på Zoom.

– Jeg er veldig glad i studiet mitt, men dette semesteret har jeg mistet all motivasjon. Det sier mye om UiO at selv de mest motiverte studentene også faller bakpå.

Begge byens universiteter, UiO og Oslomet, rapporterer om at 20 prosent av undervisningen fortsatt foregår digitalt.

På Høyskolen Kristiania er all undervisningen som før pandemien var fysisk, blitt fysisk igjen. BI skriver til Universitas at nær all undervisningen er fysisk, men at alle forelesningene også strømmes slik at studentene kan få velge hva som passer dem best.

Les også: Ledelsen sluttet da Høyskolen Kristiania kjøpte opp enda en fagskole: –⁠ Vi føler oss overkjørt, sier student

– Neglisjert

Den digitale undervisningen har ikke falt i god jord hos studentene. Allerede i januar fortalte studenter ved Oslomet til Universitas at den fortsatte digitale undervisningen var «nedslående», og i september fortalte andreårsstudentene Mina Noodt og Ella Tronstad at de følte seg bortprioritert av universitetet.

Selv etter samfunnet ble gjenåpnet 25. september er noe av undervisningen digital. Guttormsgaard synes ikke digital undervisning fungerer i det hele tatt.

– Jeg føler ikke jeg har hatt en studietid før i år, og den eneste grunnen til at jeg har det nå er at jeg endelig har hatt muligheten til å bli kjent med folk.

Guttormsgaard studerer på det samfunnsvitenskapelige fakultet på UiO, som virker å være ekstra rammet av digital-regimet. De ansatte har flyttet til Nydalen og Ullevål, fordi fakultetsbygget pusses opp.

– I år har jeg hatt et fysisk seminar, og så fikk jeg et til etter at Norge åpnet opp. Resten har vært på Zoom. Av alle andre jeg kjenner på andre studiesteder og fakulteter, ikke at jeg har rukket å bli kjent med så mange, så har alle andre fysisk undervisning, forklarer hun.

– Man føler seg på en måte ekstra neglisjert når universitetet gang på gang poengterer at de har fått til så mye fysisk. Det er jo mange av oss som ikke har det, 10 til 15 prosent er mange mennesker. Det er et stort universitet, sier Guttormsgaard.

Logistikkproblemer

Viserektor for utdanning Bjørn Stensaker påpeker at ved Universitetet i Oslo (UiO) mener det er vanskelig å legge en kabal som skal gå opp, på et såpass stort universitet.

– Da vi spikret studieplanene var det ennå ganske uforutsigbart. Dette gjør at vi ikke kan gå tilbake til hundre prosent fysisk undervisning med en gang.

– Tenkte dere ikke at det kunne være at Norge ville åpne opp dette semesteret?

– Som sagt er det en stor kabal som skal løses og vi måtte planlegge under usikkerhet, sier han og fortsetter:

– Det handler om å ha tilgang på ledige rom og at underviserne og studentgruppen har ledig tid. Studentene må få tid og mulighet til å få den fysiske undervisningen innpasset i sin hverdag.

Han understreker at universitetet i dag har hybridløsninger for å ivareta behovet for fleksibilitet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Nå er det 80–90 prosent fysisk undervisning på campus, så vi mener vi har fått til gode løsninger.

Stensaker forklarer at planene for våren er å ha fysisk undervisning i utgangspunktet, men med digitale tilbud som et supplement.

– På lang sikt kan vi designe en blanding av digital og fysisk undervisning, slik at vi kan ta høyde for fleksibiliteten som studentene etterlyser. Vi tror også at det kan gi studentene mer læringsutbytte.

Når Stensaker får spørsmål om hvorfor det kan virke som det er det samfunnsvitenskapelig fakultet som er taperen under løsningen av den fysiske kabalen peker på oppussingen på fakultetet som årsak.

– Så det er ingen planer om å åpne mer opp for fysisk undervising i dette semesteret?

– Vår beskjed er at vi må få til mest mulig fysisk. På lengre sikt ønsker vi å bli bedre til å designe en blanding av det digitale og det fysiske. Men til våren er utgangspunktet at undervisningstilbudet skal være fysisk. Vi ser at det er det som er viktig akkurat nå.

– Et komplekst puslespill

Også på Oslomet er logistikk et hinder for den fysiske undervisningen. De anslår at 20 prosent av undervisningen i dag er digital, men det er ikke pandemien i seg selv som er årsaken.

– Romkabalen er vanskelig. Å fordele 22.000 studenter på rom er ikke noe du gjør på én dags varsel, sier fungerende prorektor for utdanning ved Oslomet Silje Fekjær.

– Det har jo gått mer enn én dag siden gjenåpningen, hvorfor har dere ikke gjort mer av den digitale undervisningen fysisk?

– Skulle vi gjort alt fysisk med én gang, så måtte vi ha kastet om på alles timeplaner. Folk har deltidsjobber og andre forpliktelser. Vi har ønsket å gi studentene forutsigbarhet. I tillegg mener jeg at noe av undervisningen bør være digital, blant annet av pedagogiske grunner.

– Hvorfor tok dere ikke høyde for, i planleggingen av semesteret, at samfunnet kunne åpne opp?

– Timeplanen er et komplekst puslespill som vi normalt bruker flere måneder på å legge. Det har derfor ikke vært mulig å planlegge fullt ut for både en meter avstand og full gjenåpning. Vi er likevel fornøyde med at de aller fleste studentene nå har mye fysisk undervisning.

Generelt mener prorektoren ved Oslomet at både fysisk og digital undervisning kan være aktuelt, dersom læringspotensialet er stort. Hun mener det har vært mindre gunstig med såkalt hybridundervisning, som foregår både fysisk og digitalt. Hybridundervisning mener også UiO at fungerer dårlig.

– Når forelesere må forholde seg til de som er i salen og de som er på nett samtidig, kan det fort bli krevende. Vi er for hybrid undervisning som består av både digitale og fysiske elementer, men å få til dette samtidig gir ofte ikke veldig gode læringsopplevelser for studentene, sier Stensaker.

Trenger tilhørighet

Stensaker mener pandemien kan ha vært en verdifull læringsopplevelse for studentene til tross for at det har gått på bekostning av det sosiale, og at det har blitt mye digital undervisning.

Han peker også på at studentene tok flere studiepoeng og gjorde det bra på eksamen under pandemien. Det kan skyldes at man i mindre grad hadde en pakket hverdag med alt fra jobb til studier og et sosialt liv.

– Jeg sier ikke at det er sånn jeg vil ha det, men kanskje vi har lært litt av å være under isolasjon. Pandemien har kanskje styrket vår evne til selvorganisering og vår indre motivasjon, sier Stensaker.

Guttormsgaard føler derimot at hun bare blir demotivert av å logge inn på Zoom, hvor knapt noen prater eller har på kamera.

– Jeg synes ikke at UiO skal fortelle oss hva vi føler og har fått ut av denne situasjonen. De burde være ærlige om at de har rotet til undervisningen for flere av oss. Jeg føler meg glemt.

Noe lærestedene og studentene kan enes om, er bekymringen om tap av læringsutbytte under pandemien. Selv om forelesninger i forelesningssaler ikke er like enkelt og fleksibelt som å logge på Zoom, mener Guttormsgaard at det er noe av det viktigste for hennes læring er å ha fysisk undervisning.

– Jeg vil ha tilhørighet til studiet og universitetet mitt. Da trenger jeg å ha små samtaler med medstudenter i pausene, og snakke med dem om det vi studerer. Slik lærer jeg best.

Les også: Ola Borten Moe er studentenes nye sterke mann: – Jeg var nok for lite på Samfundet