Slik endret pandemien studielivet

De som begynte å studere under under pandemien fikk en annerledes studiestart enn generasjonen før dem. Sosen Jamil startet studiene i 2020 og beskriver i dag pandemitiden som en «kollektiv feberdrøm» – en tid som føles fjernt nå, men som likevel satte dype spor. 

– Fadderuka var intens, fordi alle visste at dette var den eneste muligheten vi hadde til å bli kjent. Alle var med på alt. Men etterpå satt jeg bare hjemme hos pappa, forteller hun. 

Med stengte lesesaler og heldigital undervisning ble kollokviegruppen fra fadderuka det nærmeste hun kom et faglig fellesskap. De spontane møtene på campus forsvant, og den sosiale interaksjonen ble begrenset til planlagte digitale treff eller sjeldne kollokviemøter. 

Flere studenter opplevde at den digitale hverdagen svekket motivasjonen og læringsutbyttet. Den fysiske distansen gjorde det vanskeligere å skape en følelse av fellesskap, noe Jamil selv erfarte.

Landet stenges 

13. mars 2020 sendte Kunnskapsdepartementet ut et brev til Universitetene og høgskolene i Norge, der det stod at all undervisning hvor studentene er fysisk til stede skulle stoppes. 

De skrev at «universitetene og høyskolene skal, så langt som mulig, fortsette undervisningen på de måtene og gjennom de kanalene som de finner hensiktsmessige, eksempelvis i form av digitale undervisningstilbud». 

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) gjennomførte en spørreundersøkelse blant studenter og ansatte under pandemien. Den viste at to av tre studenter og ansatte hadde ingen form for nettbasert undervisning før pandemien. Høsten 2020 var det under ti prosent som sa det samme. 

Likevel, i et noe positivt lys, viser forskningen at pandemien kan ha ført til en økt bevissthet om at kriser kan inntreffe og en større støtte til beredskapsarbeidet internt. 

Færre faste studievenner 

For Jamil var det vanskelig å finne en stabil studievennegjeng under pandemien. Der tidligere kull ofte fant faste venner gjennom studiene, opplevde hun en mer fragmentert sosial hverdag.

 – Jeg har venner fra forskjellige emner, men ikke én fast gruppe. Det sosiale har vært veldig ustabilt, sier hun. 

Hun tror pandemistudentene hadde et unikt samhold fordi de var i samme båt, tvunget til å finne kreative løsninger for å holde kontakten. Men etter pandemien har mange av disse strukturene forsvunnet, og dagens studenter kan oppleve et mer individuelt fokus. 

I NIFUs undersøkelse, som ble gjennomført i starten av 2021, svarte nesten åtte av ti studenter at de savnet det sosiale studiemiljøet. I tillegg opplevde flesteparten at det var vanskeligere å strukturere studiehverdagen og at studiemotivasjonen ble lavere. Litt over halvparten sier at de følte seg mer ensomme. 

Ifølge Jannecke Wiers-Jenssen, forskningsleder ved NIFU, har det sosiale miljøet blant studenter heller ikke kommet tilbake til samme nivå som før pandemien. 

– Det har nok skjedd noe med hvordan man forholder seg til andre folk, sier hun Wiers-Jensen peker på at det har vært vanskelig å få studentene tilbake på campus. 

– Det er nok enklere for mange å være hjemme, og man glemmer litt fordelene ved å være på campus. 

En ny generasjon studenter 

Ali Abdi, som begynte på universitetet etter pandemien, har opplevd studenttilværelsen på en helt annen måte enn Jamil. Han startet studiene med normale rammer, men har likevel merket konsekvenser av pandemien. 

– Jeg slapp eksamen i alle tre årene på videregående. Det var magisk, sier han lattermildt. Men overgangen til universitetet var likevel ikke uten utfordringer. 

– Jeg var veldig redd for eksamen første semester, fordi jeg ikke hadde hatt en eksamen siden 10. klasse. Men det gikk greit. Likevel tror jeg mange som begynte etter pandemien har en litt annen tilnærming til studier, sier han. 

Flere studenter som slapp eksamener på videregående har opplevd en brå overgang til universitetsnivået, hvor vurderinger spiller en større rolle. Samtidig har enkelte satt pris på den fleksibiliteten digital undervisning ga, selv om den også førte til utfordringer knyttet til eksamen og faglig struktur. 

På et overordnet nivå har de fleste klart seg bra, men forskningsleder Wiers-Jenssen påpeker at det kan være undergrupper som har hatt større utfordringer. 

– Det kan være at noen har kunnskapshull, men det kan også hende folk har blitt mer selvstendige, sier hun. 

Når Abdi ser tilbake på pandemien, mener han at samfunnet kanskje overreagerte. 

– Jeg skjønner nødvendigheten av restriksjonene, men jeg tror folk var mye mer redde enn det egentlig var grunn til, sier han. 

Har vi lært noe?

 I dag tenker Jamil sjelden på pandemien, men hun mener vi kunne lært mer av den. 

– Vi var tvunget til å slappe mer av, bruke mer tid hjemme. Men det virker som vi har ignorert den lærdommen. Studentlivet er tilbake til hektisk tempo, sier hun. 

Selv om mange aspekter av studentlivet er tilbake til normalen, er det tegn på at pandemien har satt varige spor. Det sosiale miljøet har ikke fullt ut kommet tilbake, og studentenes relasjon til fysisk undervisning og campus ser ut til å ha endret seg. Spørsmålet er om dette er en midlertidig effekt, eller en ny måte å være student på.