Dropper digitalt mål
UiO tør ikke lenger sette frist for når digital eksamen blir normen. At de har gitt opp vil likevel ikke prorektor ha på seg.
Da universitetet iverksatte prosjektet «UiO digital eksamen» for tre år siden, ble det satt et mål om at tre av fire eksamener skulle være pc-baserte innen utgangen av 2014. Det kom de aldri i nærheten av å oppfylle. Ett år på overtid er de fortsatt langt unna det opprinnelige målet sitt. I fjor ble 45 prosent av eksamenene ved Universitetet i Oslo (UiO) avlagt digitalt.
Nå har universitetet gitt opp konkrete digitale mål. Prorektor Ragnhild Hennum ved UiO forklarer at universitetet vraket målene da de innså at innføringen av digital eksamen var mer komplekst enn de først hadde antatt.
– Vi har helt bevisst ikke satt noen ny dato eller prosentsats for når og hvor langt vi skal ha kommet med innføring av digital eksamen, sier Hennum.
– Har dere gitt opp digitale eksamener?
– Nei, tvert imot! Det er helt motsatt. Det har aldri vært mer trykk og entusiasme fra fakultetene og toppledelsen for å kunne tilby studentene digital eksamen. Vi jobber kjempehardt og setter av mye ressurser for å kunne få innført digital eksamen på alle fakultetene, forteller prorektoren.
Les også: Uleselig håndskrift førte til dårligere eksamensresultat
Ingen nye mål
Tallene fra 2015 viser at antallet avlagte skoleeksamener med penn og papir varierer stort fra fakultet til fakultet. Ved Det matematisk- og naturvitenskapelige fakultet (MatNat) ble hele 77 prosent av alle de avlagte skoleeksamenene utført med penn og papir. Samtidig klarte Det juridiske fakultet å få heldigitalisert skoleeksamen, hvor kun 3 prosent av skoleeksamenene ble skrevet for hånd.
– Det er lettere å få innført digital eksamen på juss, ettersom de følger en mer klassisk form for skoleeksamen hvor kandidatene svarer i word på rene tekstoppgaver, forklarer Hennum.
Hun mener derimot at eksamener ved MatNat krever mer komplekse digitale verktøy for å kunne bli pc-baserte.
– Dette har vist seg å ikke være mulig å digitalisere på samme måte, forklarer prorektoren.
Til tross for at det er lettere å få innført digital eksamen på fakulteter hvor skoleeksamen følger en mer klassisk form, så viser tallene at hele 69 prosent av skoleeksamenene ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ble utført med penn og papir i fjor.
Digital eksamen handler først og fremst om studiekvalitet
Randi Saunes, leder av eksamenseksjonen ved jus-fakultetet
Fornøyde
– Er dere fornøyde med framdriften og andelen digitale eksamener i dag?
– Ja, det er vi – spesielt i forhold til de utfordringene vi nå er klar over at finnes.
Også studie- og læringsmiljøansvarlig i Studentparlamentet ved UiO, Line Willersrud, er fornøyd med at 45 prosent av avlagte eksamener i fjor skjedde digitalt.
– UiO skynder seg langsomt, det er vi fornøyd med. Vi skulle gjerne sett at det gikk raskere, men vi ønsker ikke en halvveisløsning, sier hun.
– Hvilket nivå mener dere at UiO burde ligge på?
– På et tidspunkt bør alle skoleeksamenene være digitale, og jeg tror ikke det målet er så langt unna. Men i mellomtiden må de andre fakultetene se til jussen. De har vært en pågangsmotor for digitalisering, påpeker Willersrud.
Digital suksess
Det juridiske fakultet er soleklart best i klassen i digitalisering. Mellom våren 2014 og våren 2015 seksdoblet fakultetet antall emner som tilbød digital eksamen, fra 12 til 75. Nå er jusen heldigitalisert.
– Prosjekt digital eksamen handler først og fremst om studiekvalitet. Men det har kostet litt å få innført digital skoleeksamen, forteller leder av eksamenseksjonen ved jus-fakultetet, Randi Saunes.
Hun viser til at fakultetet har måttet investere i oppgradering av fire lesesaler, samt innkjøp av datamaskiner til alle eksamenskandidatene. Samlet har dette kostet fakultetet i overkant av 3 millioner kroner.
– Men disse investeringene har gitt høy grad av studiekvalitet også i studiehverdagen, understreker Saunes.
Saunes forteller at digital eksamen vil spare fakultetet mye penger i fremtiden.
– Samlet vil vi kunne sparer ca. 200 000 kroner årlig på eksamenspapirer og transportkostnader, sier hun.