Nudes med nytt blikk

Som ungdom lærer vi at noe av det absolutt verste vi kan gjøre, er å dele nakenbilder av oss selv. Det kommer til å få konsekvenser for resten av livene våre. Det er korttenkt, vil begrense muligheter i arbeidslivet og nakenbildet vil aldri bli borte. Tross advarslene oppgir over én av ti i aldersgruppen 18 til 29 at de er blitt utsatt for spredning av nakenbilder på nett, ifølge Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKTVS). Stine Nygård er doktorgradsstipendiat ved psykologisk institutt ved UiO. Hun mener oppslag i pressen kan gi inntrykk av at alvorlige psykiske reaksjoner er regelen for de som blir utsatt for spredningen. Forskningen hennes tyder imidlertid på et mer sammensatt bilde. 

– Selv om alle våre deltakere fortalte om stress og bekymringer, viser deres historier at det ikke er gitt at det får så store konsekvenser, forklarer Nygård til Universitas.

I arbeidet med doktorgraden sin har hun dybdeintervjuet tjue ofre for nakenbildespredning mellom 16 og 26 år for å forstå hvordan det oppleves å få intime bilder og videoer spredt.

Frykter blotter-stempel

Stipendiaten forklarer at kulturell forståelse av kjønn, nakenhet og seksualitet spiller en avgjørende rolle for hvor stor mengde stress det enkelte offer opplever. 

– Vil ikke først og fremst «alvorlighetsgraden» av nakenbildet avgjøre de psykiske ettervirkningene? 

– Nøyaktig hva bildet eller videoen inneholder spiller naturligvis en rolle. Men variasjonen i ofrenes opplevelser kan ikke kun tilskrives forskjeller i hva som er avbildet, svarer Nygård. 

For eksempel observerte hun et skille mellom kjønnene med hensyn til hvordan de forventet bildespredningens tilskuere ville reagere. Mens kvinnene typisk fryktet å bli sett på som «løse», var ikke dette en bekymring mennene delte. Det var imidlertid noen av de mannlige deltakerne som fortalte at de hadde bekymret seg for å bli oppfattet som digitale blottere, altså noen som sender «dick pics» uten mottakerens samtykke. Nygård og hennes kollegaer foreslår at denne forskjellen kan henge sammen med de ulike betydningene som tilskrives kvinnelig og mannlig nakenhet i samfunnet. 

En kilde til uro og stress som derimot var uavhengig av kjønn, var kroppsbilde. For deltakerne som var misfornøyd med eget ytre, hvordan kroppen fremstod på bildet, eller ikke følte at den nådde opp til «kroppsidealet», forsterket dette de negative opplevelsene av å ha nakenbilder på avveie, forklarer Nygård. 

Makten i våre hender

Ifølge Nygård er kanskje den aller viktigste faktoren for hva som former offerets opplevelse likevel hvordan vi som «tilskuere» reagerer. For når noe som i utgangspunktet er intimt og sårbart blir eksponert for omverden, oppstår en frykt for hva andre vil tenke. Denne redselen gjenspeiler den offentlige diskursen, forklarer Nygård.

– Funnene våre tyder på at det først og fremst er signalene fra omverden som gjør at det å bli utsatt for nakenbildespredning får så alvorlige konsekvenser, og i verste fall fører til selvmordstanker eller -forsøk. 

Hun mener det er nødvendig at samfunnet reflekterer over hvordan vi snakker om nakenbildedeling. Ved å være bevisste hvilken måte vi best kan reagere for offeret, være en støttespiller og forhindre at bildet spres videre, kan vi som fellesskap bidra til å redusere omfanget av de negative konsekvensene forbundet med det å ha nakenbilder på avveie, hevder Nygård.

For i motsetning til å bli dømt eller utestengt som mange av ofrene forestilte seg, hadde veldig få av intervjuobjektene Nygård snakket med opplevd negative reaksjoner fra andre. I stedet hadde de fått velmenende spørsmål. Selv om disse som regel ble stilt med omtanke, ble de likefullt en gjentakende påminnelse av traumet og kunne trigge stress og ubehag. Med andre ord spiller det sosiale miljøet en avgjørende rolle i hvilke konsekvenser den får. Nygård mener derfor at det er viktig å fokusere på tilskuernes reaksjoner i det forebyggende arbeidet.

Fraråder svartmaling

– Men vi vet fortsatt ikke hvorfor vi som tilskuere reagerer akkurat som vi gjør. Her gjenstår mye forskning, legger hun til.

Nygård forteller at det er et nytt felt og derfor begrenset med kunnskap. Mens forskningen på feltet fortsetter, understreker Nygård viktigheten av å være bevisst hvem man sender bilder til og fortsette arbeidet med å gjøre unge klar over egne rettigheter. 

– Men vi må heller ikke svartmale, skyter hun inn. 

– Selv om diskursen har endret seg noe de siste årene, er det fremdeles en del moralsk panikk rundt frivillig deling av nakenbilder, spesielt blant unge. Det er uheldig, da det til syvende og sist går utover dem som får nakenbilder på avveie, avslutter Nygård.