Dette skjer på NSOs landsmøte

Verktøy mot uaktsom selvplagiering, studiestøtte og Palestina. Studentpolitikken kan føles fjern for mange, men dette er blant temaene som skal diskuteres på NSOs landsmøte 5. april.

Til sammen representerer landsmøtet 34 medlemslag med til sammen 270.000 studenter over hele Norge.

På møtet skal det bestemmes hva de skal kjempe for i året som kommer – og hvem som skal kjempe for det. Men påvirker egentlig NSO hverdagen til studentene? 

– Ja, mener Oline Sæther. 

Hun er leder i NSO, hvilket innebærer den noe mer uformelle tittelen «Norges mektigste student». 

Studentenes stemme

– Vi jobber veldig systematisk, spesielt opp mot statsbudsjettet, som er den viktigste pengepotten vi har her i landet, sier Sæther

NSO vedtar en handlingsplan for det kommende studieåret ved hvert landsmøte. 

De mener det viktigste punktet i planen er å jobbe for å øke studiestøtten til 1,5 G. Det betyr en og en halv ganger grunnbeløpet i folketrygden, totalt 177.930 kroner i året. 

I dag ligger studiestøtta fra Lånekassa på 151.690 for ett studieår.

Hvor mye penger studenter får, fastslås i regjeringens statsbudsjett. Til tross for et gjennomslag på 10 prosent økning opp til 1,28 G i statsbudsjettet for 2024, mener Sæther at studentenes sak ikke er ferdig kjempet.

– Det er den største økningen vi har hatt. Så skal det sies at ja, det er en økning, men det er fortsatt langt unna målet.

Og det kan virke som det er lys i enden av tunnelen for studentene. 

– I år kommer statsministeren til landsmøtet, så det viser at studentene er en viktig velgergruppe for dagens regjering, sier Sæther, og legger til:

– Derfor er landsmøtet en aktuell arena – hvor politikk utformes og ting skjer. 

Andre prioriteringer i handlingsplanen er blant annet lik mulighet til utdanning, bedre vilkår for studentboliger og velferdstilbud. Det innebærer å gjøre det enklere for utenlandske å studere i Norge, at flere studentboliger bygges og å styrke studenters fysiske- og psykiske helsetilbud.

Fuskepreget periode

Sæthers periode som NSO-leder kan beskrives kjennetegnes av utskiftning. I løpet av vervet har hun opplevd tre ulike statsråder for forskning- og høyere utdanning. 

Den siste avgangen var Senterpartiets Sandra Borch etter det ble kjent at masteroppgaven hennes inneholdt en lang rekke tekstlikhet.

Med andre ord: fusk. Denne uka kom avgjørelsen fra Universitetet i Tromsø, som har vurdert oppgaven på nytt. Masteroppgaven til Borch ble annullert.

Samtidig har regjeringen skjerpet regelverket for fusk, slik at studentene nå risikerer langt strengere straffer, med opptil to års utestengelse fra studiestedet. 

Det vil ikke NSOs Sæther ha noe av. 

– Fusk og studentens rettssikkerhet er blitt et veldig hett tema i løpet av det siste året, og det er noe vi utviklet ny politikk på for første gang under landsmøtet i fjor, som vi virkelig har brukt i år. 

Et av tiltakene for å forhindre fusk, foreslått av flere medlemmer i NSO, er at studenter får tilgang til verktøy for å selv kunne se om de plagierer. Slik kan man kontrollere for uaktsom selvplagiat.

– Akkurat som en forfatter eier boken hen har skrevet, så eier studentene eksamen sin, sier Sæther og forteller videre at det er viktig at studenters rettigheter blir ivaretatt. 

Andre forslag som er sendt inn til landsmøtet er blant annet å gjøre det enklere for studenter å kjøpe egen bolig, å jobbe for å anerkjenne Palestina som stat og bedre eksamensvilkår, for å nevne noe. 

Demokratisk forsterkning

Dersom landsmøtet vedtar politikk har det til nå vært sentralstyret, NSOs øverste organ, som har jobbet frem til neste års møte for å realisere den. 

– I år skal vi også ha en større diskusjon om hvordan NSO skal være organisert, sier Sæther.

Et forslag som er blitt anbefalt av arbeidsgruppen er å erstatte sentralstyret med et landsstyre som NSOs øverste myndighet.

Det ville i så fall innebære at man i stedet for å velge et sentralstyre på landsmøtet vil opprette et landsstyre. Det vil bestå av en representant fra hvert medlem av NSO (utdanningsinstitusjonene). 

Med det vil alle medlemmer bli direkte representert i organisasjonen i tiden mellom landsmøtene. Det vil bety en representant fra BI, en fra Oslomet, en fra UiO og så videre. Antallet stemmer representantene stemmer med, vil være basert på antall studenter vedkommende representerer. 

Målet er å få et utøvende organ som representerer studentene direkte i større grad enn i dag.

Arbeidsgruppen og sentralstyret i NSO er positive til endringen. Men om det blir vedtatt, er det til syvende og sist opp til landsmøtet å bestemme. 

Gir stafettpinnen videre

På landsmøtet skal det også velges en ny leder for organisasjonen. I år er det tre kandidater som skal til lederkamp, og Oline Sæther er ikke blant dem.

– Har du noen tips til de som stiller som leder av NSO?

– Si mest ja, og vit når du skal du si nei. Jo mer man sier ja til, jo flere muligheter dukker opp, men noen ganger må man trekke et skille mellom hva som er viktig og ikke viktig, sier Sæther, og legger til følgende om lederrollen: 

– Å bli NSO-leder er litt som å få en topplederstilling som du på ingen måte er kvalifisert til å få. Det er litt som å stå på slalåm i nedoverbakke med altfor høy fart, hvor man må ta de svingene man kan ta. 

– Føler du at du har taklet topplederjobben godt?

– Jeg har stort sett klart å stå på beina, og tatt de viktigste svingene. Det er noen jeg har klart mindre godt enn de andre, men stort sett har jeg vært der jeg burde vært.

Oline Sæther uttrykker tillit til at landsmøtet vil finne en god arvtaker for henne. Hun ser frem til innspurten frem til hun gir stafettpinnen videre 1. juli.