Dette må du vite om stress

Det at det skjer ulike fysiske reaksjoner i kroppen når vi blir stressa er en kjent sak. Men hva det er som skjer med kroppen når en er i en stressende situasjon er kanskje mer uklart for mange. I følge Gunn Astrid Baugerud, postdoktor ved psykologisk institutt mener det er viktig å skille mellom to typer stress, nemlig absolutt stress og relativt stress.

– Absolutt stress er det stresset en opplever når en står ovenfor en mulig livstruende hendelse. Hvis du for eksempel merker at det skjer et jordskjelv og bygningen du sitter i begynner å rase, da vil alle reagere med en umiddelbar stressrespons. Da skjer det en fysiologisk aktivering, og vi vil rømme for livet, forklarer hun.

Det som da skjer med kroppen vår er ikke viljestyrt, det er noe som skjer helt automatisk, i følge Baugerud.

– Den andre typen stress kaller vi relativt stress, som er basert på den fortolkningen hvert enkelt individ gjør av en situasjon som stressende. Det kan være forskjellig fra individ til individ, og går på den kognitive fortolkningen en har av en situasjon, forteller hun.

Skadelig effekt

I begge situasjoner kan det oppstå forskjellige reaksjoner hos forskjellige mennesker, men det er noen fysiske reaksjoner en kan kjenne igjen hos mange, mener forskeren.

– Det som skjer rent kroppslig er at du får høyere blodtrykk, pupillene endrer seg, pusten går fortere og pulsen øker. I et evolusjonistisk perspektiv så er den reaksjonen veldig hensiktsmessig. Stresshormoner skilles ut i kroppen. Kortisol og adrenalin er eksempler på slike hormoner, forteller hun.

Selv om det er hensiktsmessig at vi opplever disse kroppslige forandringene når vi blir stressa, kan det likevel ha en skadelig effekt.

– Et eksempel er kroniske traumer med påfølgende utskilling av stresshormoner. Når disse stoffene skilles kontinuerlig ut over tid så kan det være skadelig. Det kan være en stor belastning for kroppen hvis du skal gå med et kronisk forhøyet stressnivå hele tiden, sier Baugerud.

Flukt-kamp-mekanismen

Torgrim Sigfusson, psykolog på Feiringklinikken, forteller at når en er stressa så blir den sympatiske delen av det autonome nervesystemet aktivert. Dette er en urgammel mekanisme som også kalles flukt-kamp-mekanismen, og er utviklet for å beskytte oss når vi blir utsatt for farer.

– Vi møter kanskje ikke på de samme farene i dag som før, men vi har de samme mekanismene i kroppen og når vi møter på utfordringer blir denne mekanismen aktivert, sier han.

Sigfusson forteller at amygdala, en struktur i hjernen, er viktig for opplevelsen av og fremkalling av emosjoner. Motivasjon, aggresjon, spising, og hukommelsesprossesser spiller en vesentlig rolle i opplevelsen av stress.

– Det som skjer når vi stresser, er at amygdala som ligger i tinninglappene i den eldre delen av hjernen, sender stressbeskjeder til hippotalamus. Hippotalamus påvirker vår tenkning via det sympatiske nervesystemet. Det sender signaler ned til bynyrene som igjen sender stresshormoner ut i blodet. Disse er kortisol, adrenalin og noradrenalin, sier Sigfusson.

– Når disse hormonene kommer ut i blodbanen, skjer det ulike fysiske ting. Fettinnholdet i blodet og blodsukkeret øker. Dette skjer fordi kroppen skal forberedes til kamp eller flukt. Blodstrømmingen skal gå ut i musklene, noe som igjen betyr mindre blodforsyning til de indre organene.

Hukommelse- og konsentrasjonsvansker

Han påpeker at hvis man sliter med kronisk eller mye stress, så blir det mindre konstant eller lite blodforsyning til de indre organene, som igjen kan føre til smertetilstander.

– Ellers opptrer hukommelse- og konsentrasjonsvansker hyppigst, hvis man går og har langvarig stress. Det tapper så mye av energien i kroppen. Plutselig har man ikke mer å gå på. Det er som regel snakk om stressbelastninger over flere år som kan resultere i utbrenthet. Man møter veggen, sier han.

Sigfusson påpeker at det er individuelt hvor mye stress man tåler, men at stress i små mengder eller positivt stress kan virke skjerpende.

– Opptil et visst punkt kan stress føre til at man blir mer fokusert, men når dette punktet overstiges, ødelegger det. Det er jo det vi også ser ved kronisk stress, at det fører til dårlig hukommelse og konsentrasjonsvansker. Det som også skjer når flukt-kamp-aktivismen blir aktivert og musklene spenner seg over lengre tid, er at spenningshodepine og andre muskelspenninger som stiv nakke utvikles, sier han.