Dette er sakens kjerne

– Vi er i en fast track-lane på vei mot en klimakatastrofe. Det var ordene FNs generalsekretær António Guterres brukte om verdens energipolitikk under lanseringen av den siste klimarapporten fra FN tidligere i vår.

Men i rapporten er det også lagt frem en rekke scenarier hvor verden løser klimakrisen. Felles for alle scenarioene: Andelen av verdens energi som kommer fra kjernekraft må økes.

I de ulike scenariene varierer økningen som FN legger frem fra 59 prosent til 106 prosent innen 2030, og fra 98 prosent til 501 prosent innen 2050. Det er altså klart at FN mener at verden trenger å minst doble bruken av kjernekraft i årene fremover, og i meste laget femdoble bruken innen 2050.

Les også: “70 møtte til klimademo på Blindern: Vil legge maksimalt press på politikere”

Studenter mer positive

Kjernekraft er ingen ny teknologi, men den er relativt ukjent for oss nordmenn. Nå tar flere til orde for at også vi i Norge må satse på den omdiskuterte kraftkilden.

Universitas har tatt turen til fysikkbygningen på Universitetet i Oslo (UiO). Her har vi møtt den relativt nystartede studentforeningen Studenter for kjernekraft. Målet deres er ganske enkelt: Å løfte den norske kjernekraftdebatten.

– Det snakkes veldig lite om kjernekraft i Norge i forhold til hvor relevant det er for andre deler av verden, sier Steffen Habberstad Lundeby (23), som studerer internasjonale studier ved UiO.

Han er leder i studentforeningen, som han var med å starte høsten 2020. Han forteller videre at studentene han snakket med virket mye mer positive til kjernekraft enn den øvrige befolkningen. Dermed gikk en gjeng sammen for å starte foreningen.

Selv om foreningen vil løfte debatten her til lands, har de ikke i formålsparagrafen sin at de ønsker å innføre kjernekraft i Norge.

– Det er klimasaken som er hovedsaken vår, sier Lundeby.

Les også: “Studenter i fjord-beredskap”

Trøblete brensel

Kjernekraft presenteres innimellom som en «magisk» løsning. Men også selve kraftkilden kjernekraft, kan fremstå som magisk og uforståelig for noen. Universitas har tatt kontakt med Ole Christen Reistad, som er ekspert på kjernekraft, for å høre hva denne kraftkilden går ut på.

Reistad forklarer at kjernekraftverk produserer elektrisitet på samme måte som for eksempel kull- og gasskraftverk, men at det er brenselet som er forskjellig.

– Mens brenselet i gass- og kullkraftverk er veldig enkelt, så er brenselet i kjernekraftverket mye mer komplekst og tilpasset det enkelte kraftverk. Der begynner trøbbelet, forklarer Reistad, som for tiden leder avdeling for strålevern og sikkerhet ved Institutt for energiteknikk (IFE). Nylig var han også sjef for det som hittil er Norges siste atomreaktor.

– Hva er det trøblete?

– Det er det radioaktive materialet, og at man har har vann som har høy temperatur og/eller høyt trykk. Det er en rekke ting som kan skje. Det kan slippe ut, og det må det ikke, og det kan gå «kritisk», altså at du får en ukontrollert reaksjon.

Håndteringen av brenselet er sårbar for menneskelig svikt. For mange er ulykken i Tsjernobyl på 80-tallet ferskt i minne. Frykten for ulykker med stort skadeomfang er fremdeles en viktig årsak til at mange er skeptiske til økt bruk av kjernekraft.

– Men det finnes vel positive sider ved kjernekraft også?

– Brenselet har veldig høy effektivitet, du får veldig mye energi ut av små mengder brensel. Det er et visst CO2-avtrykk også ved kjernekraft, men det er veldig lite sammenlignbart med de fossile kildene, forklarer Reistad og fortsetter:

– Når du har brenselet så har du en god baseload, en grunnstein, i kraftforsyningen.

Reistad forklarer også at det ikke er rett frem å skulle bygge og ta i bruk et kjernekraftverk. Det er i dag mye strengere krav til kompetanse og sikkerhet, og det gjør det mer komplisert og kostbart å satse på fagfeltet. Likevel mener Reistad at land som allerede har miljøer som utvikler kjernekraft til andre formål, for eksempel våpenproduksjon, har en fordel.

Les også: “UiOs klima- og miljøarbeid er ikke ferdig”

Mye som kan bli gjort

Selv om foreningen Studenter for kjernekraft ikke har det i formålsparagrafen sin, er Steffen Habberstad Lundeby personlig for å bygge ut kjernekraftverk i Norge. Dette begrunner han i det minimale utslippet av CO2 dette påfører, samtidig som kjernekraftverk er en effektiv energikilde med en gang kraftverket er i drift.

– Man kan utrede små, modulære kjernekraftverk, basert på velprøvd teknologi.

Men det er mye Norge kan gjøre for å øke bruken av kjernekraft i verden, uten å selv bygge kraftverk. For eksempel ved å påvirke Tyskland til å ikke legge ned sine kjernekraftverk, der nedtrappingen er i full sving.

– Man kan hjelpe naboland med å finansiere kjernekraft, og man kan begynne å forberede norsk kompetanse, offentlige institusjoner og reglement ved hjelp fra naboland.

Kjernekraft splitter atomer og miljørørsla

Mens vi diskuterer kjernekraft med Lundeby som viser frem «Studenter for kjernekraft»-skjorta si, slenger fysikkstudentene Gulla Torvund (21) og Elise Martinsen (21) seg på samtalen. De skal begge begynne på en master i kjernefysikk til høsten, og er positive til å satse på kjernekraft.

– Hvis vi trenger mer energi i verden, og kjernekraft er en veldig god, effektiv og miljøvennlig energikilde, så ser jeg ikke noen grunn til å ikke satse på det, sier Torvund. Hun mener Norge burde bygge ut kjernekraft, og fase ut oljen raskere i samme slengen.

En Norstat-undersøkelse gjennomført for NRK tidligere i år viser at 51 prosent av menn i Norge ønsker kjernekraft, mens bare 16 prosent av kvinner er for.

– Hvorfor er så mange imot, tror dere?

– Folk vet ikke hvor bra det er, og de vet ikke hvor lite dårlig det er, sier Torvund.

– Mediene har også et stort ansvar. Hver gang det skjer noe, som i Fukushima, blåser mediene det opp og skriver om alt som er negativt. Noen skriver også direkte feil, legger Martinsen til.

Hun peker på at det ble mye oppstyr rundt at nordmenn måtte komme seg vekk fra områdene rundt Fukushima, etter nedsmeltingen av et kjernekraftverk i 2011. I realiteten var ikke strålingen en fare - nordmennene ble mer utsatt for stråling på flyturen hjem.

De mener begge at mer kunnskap om temaet vil gjøre folk mer positive. Torvund forteller at hun har vært overrasket over miljøorganisasjoner som er skeptiske til kjernekraft. Både Natur og ungdom og Naturvernforbundet er kritiske til energikilden.

– Der tenker jeg at de også har et ansvar for å lese seg opp, sier Torvund og påpeker at mange ser til miljøorganisasjoner for informasjon om hvilke endringer som skal til i samfunnet for å redde miljøet.

– Er kjernekraft fremtiden?

– Ja, sier Martinsen.

– Det bør være det, stemmer Torvund i.

Les også: “Studentar, forein dykk for livet på jorda”

Politisk, ikke magisk, løsning

Det går en kjernekraft-skillelinje blant klima- og miljøforkjempere i dag. På ene siden står dem som ikke ser en annen vei til et fossilfritt samfunn enn å gå via kjernekraft. På den andre står dem som mener kjernekraft er et for stort onde med tanke på risikoen for atomutslipp og avfallshåndtering. Men for Reistad hos IFE handler det om å vurdere om kjernekraft er verdt investeringene eller ikke.

På grunn av kravene til sikkerhet og kompetanse, forklarer han, må nemlig investeringene være såpass store at hvert land må prioritere enten kjernekraft eller andre klimavennlige energikilder å fokusere på.

– Det er litt av problemet med kjernekraften – den krever så monumentale ressurser av et land. Hvis du skaffer deg kjernekraft, så må du drive kraftverkene på en nedbetalingsplan eller perspektiv på 30-40 år.

– Det er et politisk valg, og det er der hvert enkelt land må velge.

– Så spørsmålet er egentlig kost versus nytte?

– Ja, det er det. Fordi det er mange som tror at kjernekraften er ferdigutviklet. Men det er den ikke.

Universitas har vært i kontakt med Olje- og energidepartementet som sier at det ikke er aktuelt for den sittende regjeringen å «gå videre med planer for kjernekraft i den norske kraftforsyningen».

Les også: “Bare 58 prosent av studenter vil ha barn: – Hva skal vi redde jorda for da?”