Det motsatte av Bjelleklang

En koreograf forlater et av øvingslokalene på ZEB-bygningen på Blindern. Igjen står fem jenter med nye bevegelser i kroppen. A cappella-gruppa Pitsj skal etter syv års samarbeid gi ut sin første plate, og lørdag er det releasekonsert. Da må alt sitte, også bevegelsene.

– Vi tror kanskje at vi gjør alt likt, men noen vifter med armene, andre snur en annen vei på kroppen. Da er det godt at noen utenfra kan si ifra, sånn at vi slipper å hakke på hverandre så mye, sier Anine Kruse.

Sammen med lillesøsteren Benedikte Kruse, Tora Augestad og søstrene Ane og Ida Roggen har hun flyttet seg fra øvingslokalet til et velmøblert oppholdsrom på Institutt for musikkvitenskap. Etter syv timer intens øving kan de endelig tenke på mat.

Blå banan

Anine legger en blå banan på bordet. De andre jentene ler, holder seg for munnen, og kommenter med brødstykker i hånden.

– Er det noen som bruker sånne hylstre da?! Stemmene deres klinger, øynene lyser. Timer med samme sangene om og om igjen, delt opp, og repetert, ser ikke ut til å ha satt store spor på humøret. Sånn er det ikke alltid.

– Vi har hatt øvinger hvor vi griner, og ikke skjønner hvorfor. Kanskje ikke så rart når vi ikke har spist på ni timer, forteller Benedikte.

Ikke De Lillos

Det er tolv velkjente, norske sanger som gjør at Pitsj møtes for lange dager i små lokaler. Men det jentene trodde var opplagt innhold på en slik plate, ble det ikke. For det er ingen «Neste sommer», eller «Smak av honning» på plata Pitsj. I stedet covrer de artister som Nora Brockstedt, Ole Paus, Dum Dum Boys og Jan Eggum. «Voi voi» og «Splitter pine» er allerede sluppet på singel. Aller helst håper de at plata fører til flere konserter.

A cappella-miljøet i Norge er lite i forhold til land som Sverige og USA. Bjelleklang klinger velkjent i norske ører, men det er en annen stil Pitsj har lagt seg på.

– Vi gjør dette i fullt alvor, og driver ikke så mye med knipsing og sjubba-du. Ikke er vi spesielt morsomme heller, så vi konkurrerer nok ikke med Bjelleklang, sier Ida.

Du-ap og ah-ah

Tilbake på øvingslokalet har Benedikte, Anine, Ane, Ida og Tora stilt seg opp i en slakk halvmåne. Mikrofonledningene går som stråler ut av mixebordet, og ender i fem hender. På tavlen står sangene som skal med på releasekonserten. Piler dirigerer og gjør om plassene på programmet. Ida ser på klokken. De har dårlig tid.

Benedikte legger to fingre på mikrofonen og begynner å slå forsiktig. Trette ansikter formes i store smil da Marius Müllers «Den du veit» når ut fra høyttalerne. Ida har solostemmen, bøyer seg over mikrofonen, knekker i knærne. Hender slås på lårene, heler vris side til side i takt med musikken. Du-ap- og ah-ah-lyder formes. Mikrofonene holdes tett opp mot ansiktet, og de gjør store øyne.

– … for jeg er den du veit sier aldri nei, jeg kommer alltid løpende til deg.

Akkurat det er det de vil at platekjøperne skal gjøre om noen dager.