– Det er urovekkende

Hver tredje student har alvorlige psykiske plager, viser årets SHoT-undersøkelse. Antall studenter med selv-rapporterte psykiske lidelser øker, og hver femte student oppgir å ha en psykisk lidelse.

– Det er synd at det er sånn, men det er ikke overraskende at disse tallene ikke er forbedret sammenlignet med tidligere år.

Det sier Marius Torsvoll, leder i Velferdstinget (VT), om årets SHoT-undersøkelse (Studentenes helse- og trivselsundersøkelse) som ble lagt fram torsdag.

Trenger flere tilbud

Det er tallene over studenters psykiske helse er mest urovekkende, ifølge Torsvoll.

– Disse plagene forsvinner ikke med det første. De kommer til å plage studenter i lang tid, og det kommer til å koste samfunnet mye. Vi må hjelpe folk nå, aller helst i går og imorgen er for sent, sier studentlederen.

Han ble ikke overrasket over at flere studenter har alvorlige psykiske plager, til tross for at det ble bevilget mer penger til psykiske helsetilbud for studenter under pandemien. Tallet har økt jevnt siden 2010, da én av seks slet med alvorlige psykiske plager. Unntaket er fjorårets tilleggsundersøkelse.

– Det er et sammensatt problem som man ikke kan forebygge med sosiale arrangementer og andre kortsiktige tiltak.

Han etterlyser et bedre psykisk helsetilbud for studentene:

– Det vil si flere psykologer. Pågangen på det psykiske helsetilbudet hos SiO og hos kommunen er økende, og viser ingen tegn til å gå ned. Da er det viktig at vi fortsetter å støtte og finansiere tilbudet.

Ingen enkle løsninger

Samtidig mener han at det er begrenset hva man kan gjøre for å bedre statistikken. Han peker på at det er en helhetlig problemstilling som det ikke finnes enkle løsninger på.

– Vi kan ikke kaste X-antall millioner etter psykologer og si at “nå er vi ferdig”, fastslår Torsvoll.

VT og Torsvoll er klare til å støtte tiltak som bidrar til bedre økonomi for studentene. Da må studiestøtta opp, sier han.

– Vi må jobbe for at studenter har de økonomiske rammene til å ta vare på seg selv og sørge for at deres egen helse ikke forfaller, sier Torsvoll.

Totalt oppgir 21 prosent av respondentene at de har søkt hjelp for psykiske plager de siste tolv månedene. Av dem som har benyttet seg av psykolog eller psykiater er det 37 prosent som har brukt tilbudet gitt av studentskipnadene.

28 prosent av studentene er dessuten ensomme. Litt over halvparten sier de har flere venner, 34 % svarer at de har få venner, mens 7 % svarer at de ikke har noen venner.

Det er også en økning i studenter med selvmordstanker, fra fjorten prosent i 2018 til 22 prosent i 2022.

Mer seksuell trakassering etter gjenåpning

Undersøkelsen viser også en økning i søvn problemer blant studenter. Én av tre studenter har insomni-diagnose.

Det er også en øking i seksuell trakassering. Én av fire oppgir å ha blitt utsatt for seksuell trakassering. Den vanligste formen for seksuell trakassering som ble rapportert er verbal trakassering, uønsker berøring, klemming og kyssing.

I tillegg svarte 7,4 prosent av kvinnelige studenter å ha blitt utsatt for voldtekt, sammenlignet med 4,7 prosent i 2018. Blant menn har antallet som har blitt utsatt for voldtekt doblet fra 0,4 prosent til 0,8 prosent fra 2018 til 2022.