– Det er ingen vits i å stemme

KOMMENTAR

«Samfunnet trenger hver eneste stemme».

Slik lyder hovedbudskapet til mediekampanjen «Min stemme 2013», som har som hovedmål å bekjempe den stygge valgstatistikken blant «unge»; nesten halvparten av alle velgere under 30 år brukte ikke stemmeretten sin ved forrige valg, og de fleste store avisene i Norge er gått sammen for å rette opp statistikken. De har blant annet regnet seg frem til at halvparten av alle velgere under 30 år, det – det er en god del folk.

«300 000 stemmer er mer enn nok til å forandre Norge», fastslår kampanjen.

«Hvis halvparten av befolkningen i Oslo ble nektet stemmerett, ville vi da gå glipp av noe verdifullt?» spør den.

Slik politikerne lenge har messet at det er du som avgjør valget, har også kampanjen – ved å tillegge den kumulative styrken i 300 000 til én person – valgt samme strategi: Din stemme teller.

Men så gjør den jo ikke det.

TINGO Og la meg stoppe deg før vi begynner en diskusjon om hvorvidt slike uttalelser tilhører anarkister, Lars Akerhauger og andre troløse vesener.

Poenget er at når Johnny fra Kløfta sier at «det er jo faen ikke vits i å stemme» – så har jævelen rett. Den ene stemmen han legger eller ikke legger i valgurnen har ingen praktisk betydning for valgresultatet overhodet.

Likevel går kampanjen i den stadig mer utbredte logiske feilslutningen som ligger i å tillegge allmektig verdi til den personlige stemme. Ved å fortelle at det viktigste du kan gjøre er å avgi din stemme (og at om du gjør det, kan du klappe deg på skulderen og si at du har gjort alt du kan), bagatelliseres den enkeltes verdi som politisk person. Det gjør det veldig enkelt å vri seg unna. Kampanjen bidrar til å redusere det politiske mennesket til en som avgir sin stemme hvert fjerde år – og ingenting annet.

TINGO For det er ingen vits i å stemme. Verdien i selve stemmegivningen er så minimal at den ikke eksisterer; verdien ved demokratiet ligger heller i det å være politisk engasjert – et engasjement som kanskje kom mer naturlig for generasjonen som nå skal belære oss «unge» at valg er viktig, en generasjon som har nærere forbindelse med verdien som ligger i å i det hele tatt ha mulighet til dette valget.

Det er denne politiske interessen som må vekkes. For et politisk menneske vil ikke det å gi sin stemme være den eneste mulige – den ultimate – handlingen for å virkeliggjøre sitt politiske vesen; for et politisk menneske vil stemmegivingen følge naturlig av det allerede etablerte engasjement.

For joda, det er et bekymringsfullt tegn at stadig flere lar være å stemme. Men det er enda mer bekymringsfullt om en samlet offentlighet tror at man kan løse problemet på knappe tre uker – ved å lure de «unge» til å levere en lapp innen 9. september.

Gå inn på http://www.minstemme2013.no/ og vis at du skal stemme.

Delta i debatten på https://www.facebook.com/Minstemme2013, eller følg #minstemme2013 på Twitter og Instagram.