– Det er ikke veldedighet, det er dumping

— Det er ikke veldedighet, det er dumping

– Ghana er en avfallsstasjon. Klærne blir dumpet i vår bakgård, mens de som snakker høyest om bærekraft, også er de som produserer mesteparten av avfallet, sier masterstudent i klesdesign ved Kunsthøgskolen i Oslo (Khio), Emmanuel Prempeh (32), til Universitas.

Vi skal spole tilbake til 2012. Prempeh er i starten av tyveårene og studerer klesdesign ved Kwame Nkrumah University of Science and Technology, i sitt hjemland Ghana. Han og studiekameratene drømmer om en karriere innen mote, men skal snart få et dystert møte med industrien når klassen reiser til en søppelfylling utenfor byen.

– På et tidspunkt så jeg ikke hele bildet. Jeg skjønte ikke hvordan alt hang sammen og hvordan klesindustrien skaper disse store problemene, forteller Prempeh.

Les også: Forbanna på UiOs klima­stra­tegi: –⁠ Hårrei­sende

Det som møter ham og studiekameratene på skoleturen er en visuell, ekte og problematisk konsekvens av vestens overforbruk: Et gigantisk fjell av bomull, polyester, acryl og viskose, i hele regnbuens farger.

– Etter hvert begynte puslespillet å falle på plass.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Død, hvit manns klær

Klesindustrien står for rundt 10 prosent av alle CO2-utslipp, ifølge Verdensbanken. Det er mer enn både fly og skipsfart til sammen, skrev NRK nylig.

Og nordmenn er blant de verste i klassen.

I Norge alene ble det generert totalt 113.000 tonn tekstilavfall i 2011, noe som tilsvarer 23 kilo per innbygger. Dette kommer frem i en SIFO-rapport fra 2016, som også slår fast at hele 66 prosent av dette avfallet kastes rett i søpla. Resten doneres bort.

Av det som doneres bort, eksporteres hele 90 prosent videre til gjenvinning eller gjenbruk i andre land. Noe av dette kan ha endt opp på søppelfyllingen Prempeh besøkte for ti år siden: Ghana er et av landene som importerer store mengder brukte klær fra Vesten.

– Det er veldig vanlig å handle brukt i Ghana, konstaterer Prempeh.

I Ghanas hovedstad, Accra, ligger nemlig landets største bruktmarked ved navn Kantamanto. Her selges klær som er blitt ryddet ut av skuffer og skap, og de plaggene som ble hengende igjen i klesbutikkene da de nye kolleksjonene ble rullet ut.

– Men langt fra alle de brukte klærne som kommer til Ghana, er brukbare. Mye er ødelagt, slitt og skittent. Og det som ikke er brukbart ender opp på søppelfyllinger. Vi har ikke kapasitet til å resirkulere det, forklarer Prempeh.

I forskningsprosjektet «Dead white man´s clothes» som ble startet i 2016, har amerikanerne ​Liz Ricketts og Branson Skinner prøvd å kartlegge de miljømessige, økonomiske og sosiale konsekvensene av den utbredte gjenbruksindustrien i Ghana.

Undersøkelsene de to forskerne har gjennomført indikerer at omtrent 40 prosent av klærne som kommer til bruktmarkedet Kantamanto ender opp på en søppelfylling nesten umiddelbart. Det betyr at minst 450 tonn med klær blir kastet – hver eneste uke.

– De sender også slike jakker som du har på deg, sier Prempeh og tar tak i den lange, tykke boblejakken undertegnede er iført, før han fortsetter:

– Men det er jo ingen i Ghana som har behov for en dunjakke. Å sende slike plagg til Ghana er ikke veldedighet, det er dumping.

Plastisk produksjons-eksplosjon

Ingun Grimstad Klepp er professor i klær og bærekraft ved Oslomet, og har arbeidet med forbruk av klær ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO siden 1999. Ifølge henne produseres det omtrent dobbelt så mange klær i dag som for kun 20 år siden.

– Denne økningen kommer utelukkende gjennom økt bruk av plastikk. Bruk av naturfibre har stått stille. Vi er inne i en eksplosjon, forteller professoren.

Og den enorme produksjonsmengden har ført til at klær konsumeres fortere enn noen gang.

– Vi nordmenn ligger på topp i bruk og kast av klær i Europa. De siste tiårene har prisen på klær sunket drastisk. I 2018 kjøpte norske husholdninger nesten dobbelt så mye klær som i 1990, men til omtrent samme pris, forteller fagrådgiver for klær og tekstil i FIVH, Siv Elin Ånestad.

Men akkurat hvor stor andel av klærne som blir gjenbrukt i landene de eksporteres til, er det vanskelig å si eksakt ifølge Klepp.

– Det man kan si, er at en mindre og mindre andel blir gjenbrukt, rett og slett fordi det er for mye klær, konkluderer professoren.

Både Klepp og Ånestad er tydelige på at den eneste løsningen er å minske konsumet og produksjonen, men at forbrukerne ikke kan ta ansvaret alene.

– De store aktørene er mest skyldige, om vi skal dele ut skyld, konstaterer Klepp.

Strengere reguleringer som kvalitetsstandarder og miljøavgifter må til. FIVH vil ha en livsgaranti på klær på minst fem år.

– Hadde vi ikke hatt fartsregler, hadde folk kjørt for fort. Den samme logikken gjelder om man skal få orden i denne bransjen også, sier Klepp.

Klarer ikke konkurrere

På Khio åpner Prempeh macen sin for å vise frem noen illustrasjoner han har jobbet med. Collager av kvinner i fargerike kjoler dukker opp på skjermen. Selv har motestudenten på seg en tykk, hjemmestrikket kofte, som han har arvet av en venn.

– De fortalte meg at det kom til å bli kald her, men så kaldt?

Han smiler, men det er ikke bare temperaturen som markerer et skille mellom Norge og Prempehs hjemland: Det eksisterer ikke en moteindustri i Ghana på lik linje som den vi har her i Skandinavia, forteller han. Vestens overforbruk kan være en av forklaringene.

– Si det koster 100 kroner å kjøpe en ny kjole fra en ghanesisk merke. For den samme prisen kan man få kjøpt sikkert fem kjoler på bruktmarkedet, sier Prempeh og fortsetter:

– De brukte klærne er så ekstremt billige at det går utover de lokale produsentene og designernes mulighet til å vokse.

Fretex: – Bra for miljøet

Men ikke alle er enige i denne påstanden. Arnt-Willy Hjelle er leder for bærekraft og innovasjon i Fretex. Ifølge ham redder brukthandelen livet til mange mennesker i afrikanske land, som får en sjanse til å forsørge familie og finansiere skolegang.

– Så vi tror at det er bra for miljøet og for befolkningen i Afrika så lenge lover følges og kvaliteten som sendes samsvarer med behovet, skriver Hjelle i en e-post.

Likevel er Hjelle enig i at det kan oppstå problemer i de landene som importerer mye brukte klær.

– Det er sikkert mange tilfeller av «dumping», innrømmer Hjelle og fortsetter:

– Vi ønsker ikke å være en del av det. Derfor jobber vi med sorterere som er profesjonelle innen sortering og på det afrikanske markedet. Det som kommer dit bør være attraktivt for det markedet.

Plaggene som eksporteres av Fretex går i hovedsak til andre land i Europa, samt noen få land i Asia. Hjelle opplyser om at Fretex ikke selger brukte klær direkte til afrikanske land selv, men at de har sertifiserte kunder som sorterer for land i Afrika.

– Flere av de afrikanske landene forbyr brukthandel og vi sørger for at våre eksportkunder respekterer det, skriver han videre.

Selv følger Fretex med på at eksportkundene følger strenge retningslinjer.

– Oppfølgingen innebærer at kundene får oppfølging og ettersyn, og må årlig levere statistikker og rapporter over forvaltning av bla ansatte, bedriften, økonomi og miljø.

Lego-kjole

Tilbake på Kunsthøgskolen i Oslo har Prempeh gått bort til en byste ikledd hans nyeste prosjekt.

– Den eneste måten å endre uttrykket sitt på, er jo gjennom å putte noe fysisk, altså klær eller sminke, på kroppen, sier Prempeh.

Han designet derfor et plagg som tok høyde for dette behovet.

– Jeg designet en slags «lego-kjole» som består av flere deler man kan bytte ut, forklarer studenten, mens han begynner å løsne litt i en snor som kveiler seg gjennom to av panelene i kjolen foran ham.

Tanken er at man skal kunne bytte ut delene og erstatte dem med nye farger og mønstre eller endre lengde og funksjon. Akkurat nå jobber han med et print til kolleksjonen, inspirert av afrikanske symboler og utrydningstruede dyrearter fra hjemlandet.

– Jeg ønsker å produsere et bidrag til det som skjer i moteindustrien både når det gjelder klima og bærekraft, samtidig som jeg vil være en afrikansk designer som tar vare på min arv og det afrikanske uttrykket.

Han håper flere i moteindustrien bidrar til å ta sin del av ansvaret.

– Folk begynner å bli mer klar over problemet nå, og krever en mer bærekraftig produksjon av klær. Så håpet er ikke tapt, men vi trenger at vi faktisk begynner å gjøre det vi forkynner.

Les også: Slik blir vårse­mes­teret på ditt studiested

Slik blir du mer miljøvennlig i klesveien

• Tenk nytt: Test ut kreativiteten ved å sette sammen nye antrekk og kombinasjoner av det du allerede har i skapet. Ta gjerne bilde av de nye kombinasjoner du lager, så husker du dem til senere.
• Kapselgarderobe: Konseptet kapselgarderobe går ut på at man deler opp garderoben i kapsler, slik at du kun har rundt 30 plagg framme. Du bruker de utvalgte plaggene i tre måneder før du har muligheten til å bytte ut plagg.
• Klesbyttefest: Arranger klesbyttefest med venner. En byttefest med venner gjør det enkelt og sosialt å fornye klesskapet uten å kjøpe nytt.
• Reparer klærne dine: Reparer, sy om og lapp når du kan, eller finn en lokal skredder som kan ta jobben.
• Vask sjeldnere: Følg vaskeanvisningen, da varer klærne lenger. Bruk mildt vaskemiddel. Luft gjerne klærne og fjern flekker i stedet for å vaske, det sparer stoffet.
• Kjøp brukt: I butikker eller på nett hos Fretex, Finn og Tise. Det er mange skatter å finne. Kjøp gjerne brukttøy i naturmaterialer som bomull, lin, ull og silke.
• Lei klær: Hos Fjong kan du leie et bredt utvalg merkeklær. Du kan sortere antrekk etter brukskontekst som hverdag, jobb og fest. Du kan abonnere, få stylingtips og leie ut dine egne klær. Hos Waior kan du leie klær for mindre og større barn i opp til seks måneder.
• Kilde: Framtiden i våre hender