Det er høyreekstreme krefter i mainstreamen, dummen
Unge menns søken etter økonomisk trygghet kan ikke gå på bekostning av kvinners rettigheter.
Nylig kom det en meningsmåling fra Ipsos som viser at 47 prosent av menn i alderen 18–29 år ville ha stemt på Donald Trump. Denne statistikken har utløst en strøm av artikler om hvorfor unge menn trekkes mot Trump, hvilke utfordringer de møter, og hvilke forklaringer som ligger bak. For meg vekker statistikken et helt annet spørsmål: Hva betyr det for oss unge kvinner at flere og flere av våre jevnaldrende menn ville stemt på en av våre tids mest polariserende politikere?
I årets presidentvalg er spørsmålet om selvbestemt abort blant de viktigste sakene for amerikanske kvinner. Siden USAs høyesterett i 2022 opphevet den historiske dommen Roe v. Wade, har støtten til abortrettigheter i landet økt. Konskevensen av dette har vært at millioner av kvinner enten har mistet tilgangen til trygge aborter, må reise langt for helsehjelp, eller rapporterer at de lever i frykt for juridiske konsekvenser knyttet til innskrekning av loven. Tre konservative høyesterettsdommere, alle utnevnt av Trump, har skylda for denne innskrekningen av denne friheten. Med ett slag gjorde de abort ulovlig i 13 delstater og sendte amerikanske kvinners rettigheter flere tiår bak i tid.
Lederen av FAKS skrev nylig i en kommentar til Universitas: «Om Trump er litt slem, er mindre vesentlig enn om de kan brødfø seg selv.» Men siden Trumps første valgkamp i 2016 har hans retorikk ofte vært grovt kvinnefiendtlig, med utsagn som «grab 'em by the pussy» som et av de mest kjente eksemplene. Trump har blitt dømt for seksuelle overgrep og ærekrenkelse, og har gjentatte ganger kommet med grove uttalelser om etniske minoriteter og mennesker med funksjonsnedsettelser. Likevel ser vi at disse kommentarene blir bagatellisert som slemme eller ufarlige, i stedet for å møte dem som det de faktisk er: hatefulle utsagn som bidrar til å marginalisere og sette sårbare grupper i samfunnet i fare.
Dette handler om mye mer enn politiske uenigheter
At nesten halvparten av unge norske menn sier de ville stemt på Donald Trump, er ikke bare urovekkende. Det peker også på konsekvensene av falsk balanse i mediedekningen av det amerikanske valget. Trump er ikke bare en kontroversiell figur eller en bølle, han representerer en mye større og farligere trend, nemlig fremveksten av høyreekstreme krefter i mainstreamen.
Når mediene presenterer Trumps handlinger og uttalelser som kun en annen mening, undergraver de alvorligheten av hans ideologi og potensielle innvirkning på demokratiet. Dette kan føre til at mange oppfatter politikken og retorikken som en legitim side i en debatt, heller enn et avvik som utfordrer demokratiske prinsipper og likestilling.
Når vi reduserer Trumps retorikk og handlinger til en enkel protest mot status quo, risikerer vi å overse de konkrete og alvorlige konsekvensene dette har for de aller mest sårbare gruppene i samfunnet. En kandidat som konsekvent utfordrer demokratiske prinsipper, innsnevrer kvinners rettigheter og normaliserer rasisme, er med på å true likestilling og demokrati.
Dette handler om mye mer enn politiske uenigheter. Det handler om kvinners rett til selvbestemmelse, frihet og retten til å delta i samfunnet på lik linje som menn.