Utseendet teller også

Siste arbeidsdag før jul fikk ansatte ved Det teologiske Menighetsfakultet (MF) en eksklusiv julegave: Kaffekrus med påtrykk av en helfarget lilla sirkel med to magre, forente bokstaver av typen M og F, fulgt opp med teksten «Det teologiske Menighetsfakultet». Et trykk som til sammen viste fakultetets nye logo, så langt en forandring ukjent for både forelesere og studenter. Juleferien startet med murring: Hvor er symbolene som viser den teologiske forankringen, lurte de konservative. Hvorfor er ikke vi rådført, undret Studentrådet. Men ledelsen smilte stolt over endelig å ha ny logo og en helhetlig visuell profil.

For det er ikke bare det indre som teller, har akademia begynt å skjønne. Det gjør også det ytre. Det gjelder å framstå som én avsender, med samme profil i alle visuelle uttrykk.

– Hvis man tillater for mange «egne løsninger» vil avsenderen fremstå som uklar. Du må da gjøre mye av «hvem-er-egentlig-avsender-jobben» på ny hver gang, sier Hanne Utigård, grafisk designer ved Universitetet i Oslo (UiO). Institusjonen som ses på som sinker i den visuelle klassen.

• På Menighetsfakultetet skaper den nye visuelle profilen diskusjon.
• UiOs grafiske designer ønsker sanksjoner for de som bryter designmalen.

Dårlig kommunikasjon

Men mer om det senere. For tilbake på MF var problemet for et halvt år siden at de ikke hadde noen profil. Kun en logo ledelsen begynte å føle kommuniserte dårlig, både i praksis og i innhold. Å sende et brev med en logo som brukte Kristus-piktogrammet til å fortelle om stryk på eksamen, kunne gi negative assosiasjoner senere. Samtidig tilbyr fakultetet fag hvor en kristen tro ikke er nødvendig.

– Med et designprogram ønsker man å framstå som det man egentlig er, og vise historie og identitet på en god måte, forteller kommunikasjonsrådgiver ved MF, Kristin Walstad.

På kontoret henger en plakat med fem ønsker om hva den nye profilen skulle inneholde. Walstad leser:

– At vi driver med utdanning og forskning. Vise vår nærhet til kirke- og menighetsvirksomhet. At vi er internasjonale. Relevante for samfunnsutviklingen. Og at vi er attraktive og inkluderende.

Symbolikk

Ønskelisten ble sendt ut på anbud og Virtual Garden, med en tidligere student i spissen, vant. Walstad vil ikke snakke om pris, men finner i stedet fram en av de nyopptrykte studiekatalogene, med både ny logo og visuell design.

– Designeren har tatt den geometriske figuren, kvadratet, fra bygningen og presenterer parallellen med et glassmaleri med blyrammer, forklarer hun, og fortsetter:

– Nettet viser vårt system, vår viten, og vår profesjonalitet. Geometrien som beveger seg mellom, under og utover disse grensene, symboliserer kunnskap som skaper forandring og bevegelse.

Så går hun over på logoen. Bokstavene henger sammen i tradisjon etter kristne piktogrammer trykt på et segl, som er en tradisjon innenfor akademia. Sirkelformen symboliserer samtidig evigheten.

– Men vil en fremtidig eller nåværende student tolke det sånn du presenterer det?

– Det har vi lite undersøkelser på. Vi bruker også bilder sammen med det grafiske, og det blir interessant å se hvordan det virker. Det som er spennende er at vi har fått reaksjoner.

De har vi allerede nevnt. Ergrelsen over at Kristus-piktogrammet er vekk. Kommunikasjonsrådgiveren mener det var ganske frimodig av MF å bruke et sakralt symbol som del av egen merkevare tidligere.

Internett utløser

For det er snakk om merkevare og kommunikasjon. To ting der det visuelle er vesentlig, to ting akademia har vært dårlig på.

– Alle ønsker de beste studentene på grunn av at økonomien til lærestedene avhenger av antall avlagte studiepoeng. Da blir det visuelle viktig. Studenter blir interessert i det som ser hipt ut, og overser det kjedelige, sier Reidar Holtskog, professor i visuell kommunikasjon ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Ved ekspansjonen av bruken av Internett som informasjonskanal, har det visuelle fått større betydning. Man møter det visuelle med en gang, mener professoren.

Og det er Internett som har ført UiO inn i en ny visuell tankegang. For Apollonseglet, logoen til universitetet, har ikke vandret elegant inn i dataens tidsalder. Det er den for detaljert til, og fremstår som uklar på internettsidene. Kommunikasjonsdirektør ved UiO, Siv Nordrum, forteller at det er satt i gang arbeid med en forenkling, som også kan fungere godt på profileringsartikler. Internettsiden skal også oppgraderes.

– Det er klart vi ser at UiO må fremstå mer i pakt med tiden i alle våre visuelle utrykk, innrømmer hun.

Men om det betyr omlegging av hele den visuelle profilen er ennå uklart.

Ønsker straffereaksjoner

Endring av Apollonseglet skal være klart til høstens semesterstart. Grafisk designer Hanne Utigård har allerede begynt fiklingsarbeidet. Hun mener universitetet er lite flinke på å framstå helhetlig visuelt.

– Design er en viktig del av dagens kommunikasjon. Vi bombarderes av inntrykk, og konkurransen er stor. Nettopp da er det viktig at alt UiO sender fra seg har en visuell profil som ikke bare er tilpasset dagens formspråk, men som også er gjenkjennelig fra gang til gang.

Det er spesielt fakultetenes egne løsninger som kan irritere designeren.

– Når det gjelder UiO, synes jeg at man behandler designretningslinjene vel stemoderlig. Her er det slik at hvis et fakultet ønsker å kjøre eget løp hva utforming av en trykksak eller websider angår, så får det ingen konsekvenser, fortsetter hun.

Mindre konservative

Også Norges musikkhøgskole ønsker en forandring av sitt ytre. Siden begynnelsen av syttitallet har logoen med sin antikke søyle signalisert et akademisk fundament.

Kommunikasjonssjef Anders Eggen mener høgskolen bør fremstå mindre konservativt, uten at det er vurdert midler til en slik endring ennå.

– Vi er en toneangivende musikkinstitusjon som bør ha en profil som gjenspeiler det dristige, åpne, nyskapende og bevegende. Som signaliserer mer liv og spiller på musikkens premisser, sier han.

Eggen mener visuell profil både er viktig for ekstern og intern kommunikasjon.

På MF har den interne kommunikasjonen gått mer tregt. Over informasjonsskranken henger Kristus-piktogrammet som det alltid har gjort, sammen med MF-bokstavene. Årsstudentene i KRL, Ellen Sara Leine Bientie og Siv Elisabeth Vold tygger brunost i kantina og ser undrende på studiekatalogen med den nye profilen og logoen.

– Den var jo interessevekkende, da. Men hva betyr det? Hvorfor går streken oppover?, Bientie lurer, og det samme gjør foreleserne noen bord bortenfor, blant dem Hans Kvalbein, professor i Det nye testamentet:

– Jeg kjøper argumentene til ledelsen om at Kristus-piktogrammet kunne bli brukt i uheldige sammenhenger. Samtidig skulle jeg ønske at den kristne tilhørigheten var tydeligere. Og så er det den skråstreken. Man kan jo undre seg om det symboliserer oppoverbakke eller utforbakke, humrer han.