– Det verdslige livet kan være litt grunt

– Jeg tror mange synes det verdslige livet kan være litt grunt. Høsten 2024 tok jeg et aktivt standpunkt om å kalle meg kristen og engasjere meg i kirken, forteller Ørjan Bø. 

Han er ikke alene. Både Den norske kirke (DNK) og andre kirkesamfunn melder om økt interesse fra unge voksne. Inger Furseth, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO), tror det er en trend som er knyttet til større usikkerhet i verden, men at dette kan være forbigående.

Studietid

Ørjan Bø (21) er nylig blitt aktiv i Misjonssalen, en menighet drevet av Norsk Luthersk Misjonssamband. Selv om han vokste opp i en kristen familie, har han aldri hatt noe særlig kristent miljø. Så flyttet han for seg selv i en studentbolig og begynte på lærerstudiet ved OsloMet. 

– Jeg ble introdusert for kirka gjennom andre kristne på studiet. Det kristne miljøet i Oslo er veldig stort og inkluderende, ifølge Bø. 

For han er det først og fremst verdifelleskapet og søken etter noe større enn ham selv, som har vært motivasjonen. Han tror mange kan kjenne seg igjen i at studentlivet med drikking og festing kan oppleves meningsløst. 

Tilværelsen

Linda Andersen (28) er en av dem. Hun kommer ikke fra en kristen familie, men er i dag aktiv i Filadelfiakirken.

Andersen beskriver begynnelsen av tyve-årene som en periode med mye fest og moro, men også tomhet og ensomhet. I søken etter mening begynte hun med yoga, manifestering og krystaller, uten hell. For et år siden valgte hun å døpe seg. 

– Jeg kjente på en tomhet. Vi har alt vi trenger, men samtidig er vi deprimerte og angstfylte. Folk er tomme. De må fylles opp med Gud, mener hun. 

Professor Inger Furseth har forsket mye på religionens rolle i menneskets liv. Ifølge hun vil religionen for noen tilby et eksistensielt anker.

– Religion tilbyr en måte å se verden på, som er mer absolutt, i tillegg til meningsfulle praksiser i et fellesskap med andre likesinnede, forteller Furseth. 

Pilen peker svakt oppover

Den norske kirke (DNK) er vant til at alle piler peker nedover. Ifølge SSB har andelen av befolkningen som er medlem i DNB sunket med rundt syv prosent de siste fem årene og var i 2024 på rundt 62 prosent. For et par uker siden kom det imidlertid noen oppsiktsvekkende tall. 

Gjennomsnittlig antall oppmøtte i gudstjenester økte svakt fra 77 til 80. Unge voksne utgjør den kanskje viktigste nye gruppen kirkegjengere, ifølge DNK. 

Leder i Kirkerådet Harald Hegstad sier at tallene gjenspeiler en ny utvikling. 

– Vi får flere tilbakemeldinger om økt interesse for det kirken og troen representerer, ikke minst blant unge mennesker. 

I tillegg til tallene fra Den norske kirke, rapporterer frikirker selv over hele landet om økt deltakelse fra unge. Menighetene teller ikke antall unge oppmøtte, men antallet medlemmer i kristne trossamfunn utenfor DNK har ifølge SSB økt med rundt femten tusen de siste fem årene. 

Mange kristne videregående skoler melder om rekordhøye søkertall. Ifølge en undersøkelse fra NRK blant de største av dem, har mange opplevd nye rekorder hvert år de siste årene. Dette gjelder blant annet Tryggheim VGS i Rogaland og KVT i Trondheim, men også Kristelig Gymnasium (KG) i Oslo. 

Krig og usikkerhet

Kirkerådsleder Hegstad tror situasjonen i verden påvirker tallene. Unge mennesker ser at krig og usikkerhet brer om seg i verden rundt dem. 

– Vi spør oss om det kan være at flere søker til steder der de kan finne håp og dypere mening i tider der verden oppleves utrygg, undrer han. 

De to nye kirkegjengerne, Andersen og Bø, tror begge at krig og usikkerhet øker behovet for mening og trygghet i tilværelsen. Professor Furseth trekker paralleller til Norge under andre verdenskrig. 

– Da så man at oppslutningen til Den norske kirke økte drastisk, men så sank det veldig raskt tilbake til førkrigsnivået etter krigens slutt, sier hun. 

En kortvarig vind?

Inger Furseth påpeker at den lange trenden er at mennesker i vesten, og spesielt i Skandinavia, blir stadig mindre religiøse og at andelen ikke-religiøse øker. 

Hun tror man må se denne veksten i sammenheng med det nåværende politiske klimaet og en økende interesse for konservative verdier, spesielt blant unge menn. Bø er enig i at det har en sammenheng. 

– Det samfunnet vi lever i er veldig liberalt, og sannheten og verdiene er individualiserte og subjektive. Kirken tilbyr en felles sannhet og et fellesskap rundt denne. Mange er i dag på søken etter klar sannhet og mening, og det tror jeg alltid mennesker vil være, avslutter han.