Den første raknet på starten av andre verdenskrig. Den andre ble veltet av KGB og CIA. Nå prøver de igjen.

I mai 2016 var Norsk studentorganisasjon (NSO) og Den europeiske studentunionen (ESU) initiativtagere til en samling som arbeidet for opprettelsen av en internasjonal studentorganisasjon.

– Tanken er at vi skal finne ut hva vi kan enes om, og jobbe mot hvordan vi kan sikre studenters medvirkning, forklarer Christine Svendsrud, internasjonalt ansvarlig i NSO.

I juni arrangeres det en ny samling i São Paulo, der målet er å stifte den internasjonale studentorganisasjonen, basert på Bergenserklæringen (se faktaboks).

– Vi har gitt fra oss den regionale stafettpinnen til Latin-Amerika. Nå er det deres ansvar å arrangere det neste møtet, sier Svendsrud.

Dette er ikke første gangen det ambisiøse prosjektet om en verdensomfattende studentbevegelse iverksettes. Faktisk har det blitt forsøkt gjennomført to ganger før, men sterke krefter har kommet i veien.

Nazistene ødela arkivet

Første gangen et internasjonalt studentsamarbeid ble påbegynt var etter første verdenskrig.

– Den franske studentunionen (UNEF) kalte i 1919 inn til et møte for studenter fra flere land på Universitetet i Strasbourg. Målet var å skape en internasjonal studentorganisasjon under navnet Confederation Internatinale des Estudiants, eller Konføderasjonen for internasjonale studenter, forteller Mike Day. Han er arkivar til Storbritannias studentunion (NUSUK), ekspert på studentbevegelser og har gitt ut en bok om historien til den britiske studentbevegelsen.

Ett av argumentene for prosjektet var blant annet at et internasjonalt samarbeid mellom studenter ville bidra til fred på jord. Til tross for dette var ikke alle invitert til å delta i bevegelsen.

– Til å begynne med var det kun landene som tilhørte de allierte styrkene som ble invitert til å være med. Senere ble også nøytrale land med, men den internasjonale ånden strakk seg aldri så langt som til Tyskland.

Planen var at samarbeidet i den internasjonale organisasjonen skulle foregå uavhengig av politisk verdisyn, men det viste seg lettere sagt enn gjort. Det oppstod et skille mellom de allierte og de nøytrale fra første verdenskrig, før hele organisasjonen raknet under opptakten til den andre.

– Storbritannias studentunion forlot samarbeidet mot slutten av 30-tallet, da organisasjonen nektet å fordømme antisemittistiske hendelser i Romania. Og da nazistene invaderte Belgia ble arkivet til organisasjonen ødelagt.

Sovjetisk instrument

Under krigen samlet mange studenter seg i London, ettersom mye av Europa var under nazistisk okkupasjon. Mot slutten av krigen ble det enighet om å lage en ny internasjonal studentorganisasjon. Innledende møter fant sted i 1945 i London og Praha, og den første årlige konferansen til International Union of Students (IUS) fant sted i 1946, ifølge Day.

Men det varte ikke lenge før det igjen ble splid. Sovjet brukte etterretningstjenesten KGB til å påvirke organisasjonen, med håp om å kunne bruke den for å oppnå sine egne mål.

– For mange nasjonale studentorganisasjoner ble det klart at den globale organisasjonen IUS bare var et instrument for sovjetisk utenrikspolitikk. Sovjet hadde vært viktig i kampen mot Hitler, og deres offer i krigen gjorde at mange valgte å overse menneskerettighetsbrudd der, sier arkivaren.

Day har snakket med delegater fra IUS, som på dette tidspunktet opplevde flere skremmende hendelser i møte med Sovjet-påvirkede studenter i samme organisasjon.

– De snakket om situasjoner hvor de ble møtt med trusler og da de ble omringet av delegater som messet navnet til Stalin.

Ny organisasjon født

I 1951 møttes representanter fra de amerikanske, britiske og svenske studentorganisasjonene på tog som gikk til og fra Øst-Europa. De ble enige om at de måtte lage en ny organisasjon separat fra den Sovjet påvirket. Slik ble The International Students Conference (ISC) født.

– Begge organisasjonene ble fanget opp i geopolitiske forhold og klarte ikke å ha en egen stemme, sier Day.

I 1967 kom det frem at den nye organisasjonen sin største bidragsyter, USNSA, i stor grad var en CIA-betalt organisasjon. Etteretningstjenestens infiltrasjon skapte internasjonal furore, og organisasjonen varte ikke lenge etter det.

– Det var en grunn til at de statlige byråene prøvde å påvirke så mye. CIA ville sabotere en trussel de så – at sovjetisk propaganda kom til å gjennomsyre ungdomsbevegelser, og at den kommende generasjonen ville utfordre USAs posisjon. Så de gjorde det de kunne for å utfordre de sovjetiske gruppene ved å infiltrere og støtte sine egne grupper, sier Day.

Det gikk ikke mye bedre for International Union of Students. Organisasjonen var i stor grad styrt av Sovjet, og brydde seg lite da Tsjekkoslovakia ble invadert i 1968. Da fikk de nasjonale unionene nok. I dag eksisterer IUS bare i navnet.

Ingen lett oppgave

Siden har det ikke eksistert en internasjonal studentorganisasjon. Men nå skal de prøve igjen.

Arkivar Day er meget kjent med den vonde fortiden til tidligere forsøk, men han håper det kan gå bedre denne gangen.

– Forhåpentligvis vil en eventuell organisasjon samarbeide basert på deltagernes enighet og ikke som proxy for sine regjeringer. Vi møtes igjen i Brasil i 2017, så får vi se hva som skjer, sier han.