– Stopper ikke før vi får det vi vil

Sekundet demonstrantene setter føttene sine ut i gaten og blokkerer trafikken, bryter de loven og risikerer bøter på 5 000 georgiske lari, nesten 20 000 NOK. Med Georgia- og EU-flagg, bannere med bilder av fengslede aktivister, fløyter og trommer tar de seg mot parlamentet, der flere tusen demonstranter venter. I over 100 dager har studenter og georgisk opposisjon demonstrert mot regjeringen, med stor personlig risiko. Universitas har fulgt demonstrantene gjennom gatene i Tbilisi. 

Drømmen om ytringsfrihet 

– I går kom boten på 5 000 lari i postkassa mi, sier student og aktivist Anni Phridonashvili (19) til Universitas i Tbilisi, Georgias hovedstad. 

Hun studerer internasjonale relasjoner og filosofi på Ilia State University (ISU), og viser oss rundt på universitetet hennes, der regimekritisk kunst og EU-flagg dekker de hvite veggene, mens hun forteller oss om bøter, arrestasjoner og et økende autoritært hjemland. 

Demonstrasjonene begynte den 28.november, da regjeringspartiet Georgisk Drøm (GD) utsatte Georgias integreringsprosess inn til den europeiske union (EU) til 2028. Da Sovjetunionen falt i 1991 fikk Georgia etterlengtet selvstendighet fra Moskva. Siden den gang har store deler av befolkningen sett mot EU. 

Demonstrasjonene mot regjeringen har pågått daglig, til tross for voldelige aksjoner av politi og undertrykkelse. 

Noen dager før GD suspenderte landets integreringsprosess erklærte de valgseier for fjerde periode på rad. Valget har av internasjonale valgobservatører blitt omtalt som et valg preget av fusk, utpressing og enorm polarisering blant befolkningen. 

Phridonashvili er en del av studentbevegelsen på ISU kalt Iliauni student movement, en av mange studentbevegelser som har vokst frem på universiteter over hele Georgia siden november i fjor. Phridonashvili er ikke alene om å ha blitt bøtelagt: Siden november har regjeringen i Georgia skjerpet strafferammene kraftig for å begrense demonstrasjonene. Høyere bøter, lengre fengselsstraffer og nye lover gjør det vanskeligere og mer risikabelt å protestere. Boten som statsvitenskapsstudenten nå må betale til regimet er på 20 000 kroner og tilsvarer to år med skolepenger. 

– Jeg drømmer om et fritt Georgia hvor jeg kan gå ut og ytre mine meninger uten å bli straffet eller arrestert, sier studenten mens hun drar oss med opp i andre etasje av universitetet. 

Hun er ikke den eneste som fremdeles drømmer om et mer demokratisk Georgia. I dag markerer de den hundrede dagen med protester i hovedstaden, og Universitas skal få være med Phridonashvili og hennes medstudenter i det som forventes å bli en av de største demonstrasjonene siden november. 

Bor på campus 

Siden GD kom til makten har de styrt Georgia i retning Kina og Russland, enda over 80% av den georgiske befolkningen vil inn i EU. 

– Vi krever nye valg, vi vil at alle politiske fanger skal slippes fri og jeg vil ha en koalisjonsregjering med opposisjonspartiene til å lede landet, sier Phridonashvili. 

I andre etasje, helt bakerst i forelesningssalen, ligger det flere madrasser på gulvene. På pultene står det halvfulle vannflasker og toalettmapper, og rommet lukter som et noen ningssalen har det bodd studenter siden 15. januar. 

Kampen mot GDs reformer er viktig for alle studenter, mener Phridonashvili. 

Om Georgia fortsetter å bevege seg i en autoritær retning, vil det kunne trigge sanksjoner fra Vesten, tror hun. Hennes verst tenkelige utfall er at en grad fra universitetene her vil miste sin legitimitet i Vesten. Det kan gjøre det vanskelig å dra på utveksling, studere og få jobb i Europa, og vil kunne presse den unge generasjonen mot Russland, mener studenten. 

– Dette handler om fremtiden vår, og det gjelder alle studenter. 

– Kjemper for demokrati 

Like nede i gaten for Ilia Universitet ligger Tbilisi Statsuniversitet, det eldste universitetet i Georgia. Der skal studentaktivistene samles for å holde appeller, før de sammen marsjerer til parlamentet, der den store demonstrasjonen foregår. 

Før de går nedover mot statsuniversitetet, dekker studentaktivistene til ansiktene sine med munnbind og balaklavaer for å ikke bli gjenkjent av politiet og for å slippeunna bøter, til tross for at det å dekke til ansiktet sitt ble ulovlig i begynnelsen av februar. Men selv om Phridonashvili fikk bot i dag, velger hun å ikke dekke seg til. 

– Jeg mener at jeg bør ha ytringsfrihet, og at jeg ikke skal være redd for å vise ansiktet mitt og snakke om mine problemer og mitt lands problemer, sier hun. Hun fortsetter å demonstrere uten å dekke til ansiktet for å vise familie og venner at hun ikke er redd, og at de heller ikke trenger være redde. 

Phridonashvili skriver deler av teksten til en ulovlig og regimekritisk låt på banner, og er klar over at dagens protest kan medføre flere bøter eller fengselsstraff. 

– Vi kjemper for demokrati, sier Phridonashvili i det hun trer på seg ytterjakka, tar fatt om et av bannerne og spaserer mot utgangsdøra. 

Politiet frykter reaksjoner 

– Man skulle tenke seg at dette universitetet er liberalt fordi det ble opprettet samme år som vi ble et selvstendig land i 1918, men det er faktisk et av de mest regimevennlige, sier Phridonashvili mens vi går nedover mot statsuniversitetet. 

På Universitetsplassen foran statsuniversitetet er det samlet flere hundre studenter. 

I det politiske klimaet i Georgia kan det straffe seg for universitetene å være annet enn regimevennlig. I januar annonserte Georgias president Irakli Kobakhidze at universitetetssektoren trenger en «reform». 

Hva en slik reform innebærer er fremdeles usikkert, men i fortiden har han kritisert professorer som uttaler seg regimekritisk. Uttalelsen kom også like etter at studenter begynte å demonstrere på campus. 

På universitetsplassen står flere andre studentbevegelser. En gjeng med studenter fra Shota Rustaveli statlige universitet for teater og film har sovet på campus i 81 døgn, og har blitt truet gjentatte ganger av universitetets administrasjon. I januar ble det nemlig ulovlig å demonstrere på offentlig bygg, og administrasjonen truer med å ringe politiet for å fjerne studentene med makt. 

Ifølge en av teaterstudentene har de ennå ikke blitt fjernet fordi politiet balanserer hensynet mellom å gripe inn og frykten for folkets reaksjoner. 

– Vi er redde for å bli fjernet, men politiet er også redde for hvordan folk vil reagere dersom de drar oss ut av universitetet, sier hun. 

Mandag formiddag, tre dager etter hundredagersmarkeringen, mistet noen av de demonstrerende studentene studentstatusen sin på grunn av deres protester på universitetet.

 Foran parlamentet 

Etter noen taler på universitetsplassen vender hele den demonstrerende akademiske sektoren nesa si mot gatene. 

Toget marsjerer inn mot parlamentsbygget, og møter resten av demonstrantene. I takt med togets dundrende trommeslag og høye kamprop uler sirene rundt folkemengden. Over dem summer droner som en sverm av insekter. Rundt hele parlamentsplassen er det utrustet kameraer av politiet for å identifisere demonstrantene, eller lovbryterne, alt ettersom. 

Plutselig skytes fyrverkeri opp fra og over folkemengden, som svarer med brølende jubel. En kvinne med perlemaske klatrer opp på en blomsterpottbarriere, fyrer en rød håndbluss og strekker den høyt i været. Reguleringene for bruk og salg av pyroteknikk har blitt strammet inn etter at demonstrantene brukte det under demonstrasjonene. Ifølge de nye lovene risikerer kvinnen en bot på oppimot 8000 kroner for bruk av pyroteknikk. 

En stor del av folkehavet begynner å marsjere opp og rundt parlamentsbygget, og vinker til resten av demonstrasjonen at de skal følge etter. Sammen med sine medstudenter følger Phridonashvili rundt bygget, til parlamentets offisielle inngang. Inne i bygget er lysene skrudd av, men gjennom vinduet kan man skimte dusinvis av politimenn. 

– Russiske slaver, roper folkemengden til politiet som sperrer inngangen til parlamentet. Etter en kort stund marsjerer maskerte politimenn inn til parlamentet. 

– De maskerte politimennene skjuler ansiktetet sitt for å ikke bli gjenkjent av noen etter at de banker opp demonstranter, påstår Phridonashvili. 

Tror på seier 

Når klokken nærmer seg midnatt, forteller Phridonashvili at hun og de andre studentaktivistene må returnere hjem. De må tilbake til universitetet før sikkerhetsvaktene stenger dørene. 

– Hva tenker du om dagens demonstrasjon? 

– Jeg tenker det var en av de mest vesentlige demonstrasjonene, forteller hun og legger til: 

– Det er den hundrede dagen med protester, og vi har fortsatt den samme enheten som den første dagen, sier Phridonashvili og påpeker at protestene som startet i november er den lengste uavbrutte demonstrasjonen i Georgias historie. 

– Du kan merke det på energien og atmosfæren at disse menneskene ikke kommer til å stoppe før de får det de vil ha, sier hun og peker på folkehavet som demonstrerer. Hun forteller at hun er veldig spent for fremtiden: 

– Jeg vet at vi vil vinne denne kampen.