– Det er et skrikende behov for lærere

I starten av oktober la regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2024. Ett av forslagene er å kutte i støtten til private grunnskoler. Steinerskolen mener kuttet vil få alvorlige konsekvenser.

En av dem som føler seg direkte berørt av kuttet, er Erika Lynn Gray (30). Hun er lærerstudent på Steinerhøyskolen, og er bekymret for egen fremtiden.

– Å lese hvordan disse kuttene kan påvirke skolene, og spesielt de ansatte, fratar oss tryggheten om at det er plass til oss etter endt studie, sier Gray.

Etter massiv kritikk fra Steinerskolene varsler regjeringen endringer i budsjettkuttet.

Påvirker elever og lærere

Rektor ved Oslo by Steinerskole Bernard G. A. Daub forteller at kuttet vil ha konsekvenser for både elever og lærere.

– Det kan bety nedbemanning og reorganisering av undervisning der det er mulig.

Dersom regjeringens forslag går gjennom, vil private grunnskoler miste et tilskudd på nesten 51,5 millioner kroner i 2024. Utover å omorganisere lærerstillinger og undervisningssituasjoner, forteller Daub at Steinerskolen har få poster i sine budsjetter der de kan kutte i utgiftene.

– Grunnskolen må mest sannsynlig avvikle noen skoler dersom statsbudsjettet blir stående. Det betyr at vi også står i fare for å gjøre det samme, sier rektoren.

Oslo by Steinerskole er en videregående skole. Selv om tilskuddet kun vil reduseres i grunnskolen, tror rektoren at kuttet også kan få konsekvenser for dem.

– Dette kommer til å påvirke oss, dersom flere av ungdomsskolene til Steinerskolen må stenge ned som følge av kuttet. Det vil virke inn på rekrutteringen til vår videregående skole.

Ifølge Daub rekrutterer Oslo by Steinerskole halvparten av elevene fra Steinerskolen og halvparten fra offentlige skoler.

– Kan dere fortsatt ta inn nye elever neste år?

– Vi jobber for at det skal gå, men siden det er så store kutt, diskuterer vi selvfølgelig ulike scenarioer.

Marius Wahl Gran er rektor ved Steinerhøyskolen. Skolen, som utdanner steinerpedagoger, er langt på vei enig med Daub. De tror det vil være vanskelig for Steinerskolen å kutte budsjettet uten at det går ut over lærerne.

– Dersom Steinerskolen må legges ned som følge av dette, kan dette på sikt føre til at vi får færre lærerstudenter. Det kan bli ytterste konsekvens, sier Gran.

Det er likevel ikke bare Steinerskolene som vil bli påvirket av kuttene. Gran er tydelig på at kristne friskoler, Montessoriskoler og internasjonale skoler også blir utsatt, og at skolene deler reaksjonen på kuttet.

– Skrikende behov

Dersom lærere ønsker å jobbe i Steinerskolen må de ha steinerpedagogikk i tillegg til vanlig lærerutdanning. Steinerhøyskolen er den eneste aktøren i Norge som tilbyr bachelor i steinerpedagogisk lærerutdanning.

Gran forteller at de fleste lærerstudentene på Steinerhøyskolen tar en bachelor i steinerpedagogikk – utdanningen som kreves for å bli lærer på Steinerskolen. Det er også mulig å ta en integrert master gjennom Oslomet.

– Da får man både steinerpedagogisk og offentlig lærerutdanning, og kan arbeide i Steinerskolen eller offentlige skoler, forklarer Gran.

Dette tilbudet er derimot ikke like populært. I Gray sin klasse er det bare to av studentene som tar en integrert master. Selv tar hun bachelorgrad. Det gjør henne ekstra sårbar dersom hun ikke får jobb i Steinerskolen.

Gran er også redd for at budsjettkuttet vil gjøre læreryrket generelt mindre attraktivt.

– Det er et skrikende behov for lærere, og læreryrket er ikke akkurat oppskrytt. Jeg mener politikerne har et ansvar for å øke interessen for å bli lærer, så signalet er jo ikke så bra når politikere vil redusere tilskuddet til de private aktørene med andre pedagogiske metoder, sier Gran og legger til:

– Det vil ikke lenger være like attraktivt å bli steinerpedagog. Det er allerede for få utdannede steinerpedagoger, og da ansetter skolene folk med vanlig pedagogisk utdannelse.

Varsler endringer

I en e-post til Universitas skriver statssekretær i Kunnskapsdepartementet Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap) at de ønsker at foreldre skal kunne velge skoler som er supplementer til den offentlige skolen, både når det gjelder alternativ pedagogikk, internasjonale skoler og livssynsskoler.

På spørsmål om hun synes bekymringene til Steinerhøyskolen og lærerstudent Gray er overdrevne hadde hun ingen kommentar. Likevel skriver hun at regjeringen har forståelse for at kuttene oppleves som krevende.

«Derfor foreslår vi en overgangsordning på fem år. Det sørger for at endringene ikke blir for brå og at skolene over tid kan tilpasse seg.»

Budsjettkuttet har skapt sterke reaksjoner, og regjeringen varslet onsdag at tilskuddet til friskolene vil bli mindre redusert enn opprinnelig foreslått. 

I tillegg skal de sette sammen en arbeidsgruppe med representanter fra privatskoleorganisasjonene som skal vurdere andre endringer i tilskuddet.

Imidlertid vil regjeringen fremdeles fjerne det doble tilskuddet som friskoler med både barne- og ungdomsskoletrinn har fått til nå. Steinerskolene faller innenfor denne kategorien.

Villig til å gamble

Til tross for en jobbsikkerhet under tvil, vil ikke lærerstudent Gray gi opp helt enda.

– Jeg er såpass glad i både Steinerhøyskolen og steinerpedagogikk at jeg er villig til å gamble på det. Jeg håper virkelig regjeringen ser verdien i friskoler.

Gray mener pedagogiske mangfold er viktig, uavhengig om det er offentlig eller privat.

– I en ideell verden kunne jeg ønske at jeg kunne være en steinerpedagog uten at skolen var privat eller et separat organ. Jeg kunne ønske at det var like lav terskel for å bli lærere på Steinerskolen som på offentlige skoler.

Foran Stortinget onsdag 8. november demonstrerte både lærerstudent Gray og rektorene Gran og Daub mot budsjettkuttene. Til den varslede gjennomgangen av kuttene fra regjeringen sier Steinerhøyskole-rektoren at han er forsiktig positiv.