– Jeg har blitt misbrukt av mange mennesker

– Jeg og de fleste skeive vennene mine har ikke drept oss selv enda på grunn av håpet om å en dag kunne emigrere og leve utenfor Irak. Det er sannheten, sier «Ahmed».

Det er sommer og sol i den sør-irakiske byen hvor Ahmed og «Zahra» bor, men selv med høy temperatur og fuktighet er det ingen bare skuldre å se. Vi møtes derfor etter solnedgang på en grønn plett midt i sentrum. Forbi oss kommer en mann som selger arabisk kaffe, så vi tar hver vår lille kopp og setter oss til rette på en sliten benk.

– Vi kommer hit med vennene våre noen ganger. Det er vanskelig å møtes i private hus, sier Zahra.

Ahmed og Zahra heter egentlig noe annet, men grunnet trusselen mot skeive i Irak vil de holdes anonyme.

Tematiserer gjennom kunsten

Zahra er en kvinne i starten av 20-årene. Hun vokste opp i en religiøs by i Sør-Irak. Hun er student, illustratør, digital kunstner og tekstforfatter. Gjennom kunst tematiserer hun kampene det skeive samfunnet står overfor, og løfter frem mennesker utenfor det heteronormative. 

Mest av alt ønsker hun å bruke kunsten sin til å fjerne negativ representasjon av samfunnet med inspirasjon fra drag queens og lesbiske forhold. Zahra bruker Instagram som plattform for å uttrykke og videreformidle kunsten sin. 

På grunn av innholdet hun har på Instagram, må hun være forsiktig med hvem som kan se det, for å ikke avsløre identiteten sin eller få negativ oppmerksomhet.

Drag queens som inspirasjon

Irak er kjent for sine mange normer knyttet til oppførsel, bekledning og seksuelle holdninger. Landet er ikke fremmed for æresdrap. Dette kan ramme de som støtter eller definerer seg selv som skeive, og er en reell trussel for både Ahmed og Zahra.

Allerede som ung skjønte Zahra at hun var skeiv. 

– Jeg var i så mye benektelse. Jeg overbeviste meg selv om at det var feil og ugudelig, sier hun. 

Under pandemien så Zahra et dragshow. Der snakket de om kjærlighet, og hun bestemte seg for å ikke stå imot det lenger. I det irakiske samfunnet kan det ha fatale konsekvenser.

– Jeg har blitt misbrukt av mange mennesker, sier Zahra og fortsetter:

– Jeg har blitt banket opp og fått kroppen min dekket i blåmerker. Jeg har også sett søsknene mine bli slått og misbrukt når de viste noe som helst tegn på at de var skeive, noe som resulterte i at jeg gikk enda lenger inn i skapet.

«Pray the gay away»

– Jeg har alltid følt sommerfugler i magen når jeg har sett attraktive menn, selv om jeg ikke hadde vokabularet til å sette navn på det i starten, sier Ahmed.

Han har også alltid visst at han var skeiv.

– Jeg visste at begrepet «homoseksualitet» eksisterte, men både på skolen og ellers i det islamske samfunnet ble jeg lært at det var feil, sier han.

På grunn av dette assosierte ikke Ahmed seg med begrepet homoseksuell. Så fikk han tilgang til internett da han ble 15 år og fikk innblikk i vestlige medier. Med tid ble han kvitt skammen og skyldfølelsen han hadde over å være skeiv. Han kom ut til foreldrene sine i en alder av 17, men etter dette tok faren han med til moskeen hver dag for å «pray the gay away».

For Ahmed ble ikke utfallet voldelig – i stedet ble det et ikke-tema i familien. Han skulle ønske at han kunne dele denne viktige delen av livet sitt, men føler seg heldig som har en alternativ familie i det skeive miljøet.

– Tror du familien din vil komme til å tvinge deg til å gifte deg med en kvinne?

– Nei, jeg har overbevist foreldrene mine om at jeg aldri skal bli gift.

Ikke alle er like heldige. Særlig kvinner blir tvunget til å gifte seg, forteller Ahmed.

– Noen gjør det frivillig også, fordi de vil «fikse» legningen sin eller rett og slett fordi de ønsker seg en familie. Mange fortsetter utenomekteskapelige forhold med det samme kjønn etter at de har giftet seg.

Sterk kontrast

I Norge heises regnbueflagg i gatene, på skoler og ved kontorer under Pride-måneden. I Irak er dette nærmest utenkelig, og det ser ikke ut til å forandre seg med det første.

Motstanden mot skeive ble veldig tydelig under nylige protester etter at en irakisk flyktning i Sverige brente en koran utenfor en moské.

Mange irakere tok til gatene og til den svenske ambassaden i Bagdad dagen etter koranbrenningen for å protestere mot det de ser på som vestlig moralisme. 

For mange religiøse irakere er det uforståelig at man i Vesten kan tillate koranbrenninger, samtidig som man heiser regnbueflagg – et flagg som i Midtøsten står i sterk kontrast til de tradisjonelle verdiene.

Regnbueflagg brennes

Fredag 30. juni, nær den svenske ambassaden, ble gatene i Bagdad dekket i regnbueflagg for første gang. Flere tusen irakere samlet seg med religiøse bannere og bilder av religiøse ledere mens de sang og ropte «naeem naeem al-Quran», som betyr «ja, Koranen». 

Senere den dagen tok flere store religiøse ledere til scenen for å holde taler. Det hele kunne se ut som en Pride-feiring for utenforstående, frem til avslutningen: 

Alle regnbueflaggene ble brent og tusenvis av mennesker feiret med dans og sang mens gatene ble dekket i sort røyk.

De fleste demonstrantene var såkalte sadrister, følgere av sjia-lederen Muqtada al-Sadr. Muqtada snakket selv ut på Twitter/X dagen etter koranbrenningen, og oppfordret til omfattende brenning av regnbueflagg.

«Jeg er glad for at du fikk se homofobi i virkeligheten», skriver Ahmed i en SMS til Universitas i etterkant av protestene. 

LHBTQ+ er for mange irakere assosiert med Vesten, og regnbuebrenningene er ment å provosere vestlige land. Men for skeive i Irak viste dette hvor stor motstanden fra deres landsmenn fortsatt er.

Risikerer dødsstraff

Ifølge Human Dignity Trust, en gruppe som jobber for å forsvare skeives rettigheter, er reglene for likekjønnede forhold i Irak uklare. Men et nytt lovforslag foreslår klarere og strengere lover for forhold av samme kjønn. 

Resultatet kan bli et lovverk der homofili kan straffes med døden. Forslaget truer det skeive fellesskapet ytterligere. Mange ser mørkt på en fremtid i landet, men det er heller ikke lett for irakere å komme seg vekk.

Ahmed og Zahras siste håp er et studiestipend som kan ta dem til Europa eller USA.