Felles front mot kutt

På initiativ fra Forskerforbundet samlet NSO, Forskerforbundet, NTL, og Akademikerne seg til en demonstrasjon mot kutt i kunnskapssektoren tirsdag denne uken.

På bannerne bak talerstolen var kravene tydelig: «Stans kuttene i kunnskapssektoren», «kvalitet, ikke kutt – gi studentene utdanninga de fortjener!» og «Invester i forskning og innovasjon – det lønner seg.»

Haugevis av konsekvenser

Foran Stortinget runget stemmene fra talerstolen ut med kritikk mot regjeringen, og deres kutt i kunnskapssektoren.

Professor ved Oslo universitetssykehus og leder i Forskerforbundet Guro Elisabeth Lind er ikke nådig i kritikken av regjeringens kutt i sektoren. 

Lederen forteller at kuttene nå har gått så langt at det rammer selve kjernevirksomheten, og bekymrer seg over det hun beskriver som haugevis av konsekvenser. 

– Kuttene innebærer at studietilbud kuttes, fag legges ned, forskere mister jobben sin, utdanningskvaliteten blir dårligere. Det går nå direkte utover Norges konkurransekraft og forskningsstruktur.

– Vi velger å kutte imens våre naboland investerer mer. Det er uforståelig for meg. Vi har jo ambisjoner om å løse klimautfordringene, opprettholde velferdsstaten vår, samtidig som vi skal ha noe å leve av etter oljen, sier Lind. 

Ser til EU

– Det er på tide at politikerne våre våkner, kikker på verden rundt seg, og mot Mario Draghis rapport fra EU, forteller hun. 

Italias tidligere statsminister Mario Draghi leverte i september 2024 en rapport til EU-kommisjonen, der han foreslår en ny industriell strategi for å styrke Europas konkurranseevne i møte med store aktører som USA og Kina. Rapporten understreker betydningen av investeringer i utdanning, forskning og teknologiutvikling. 

– Vi skal ruste oss for en fremtid med en rekke store utfordringer. For å håndtere disse er kunnskap sentralt. Derfor må vi investere i det for å være slagkraftige, sier forbundslederen. 

Oppgitt forteller Lind at kutt i sektoren er en trend som har pågått over lengre tid, men at spesielt Støre-regjeringen har kuttet mye.

Hun mener det er for enkelt å kutte i kunnskaps- og forskningssektoren.

– Kutt som disse merkes ikke over natta. Det er først når man ikke har de gode løsningene overfor neste store utfordring, slik som en pandemi at det merkes, sier hun. 

– Kutt etter kutt

Leder av NSO Kaja Ingdal Hovdenak reagerer også sterkt på kuttene, og mener kutt i sektoren er veldig alvorlig. Hun er redd det går utover studenter og deres kvalitet i utdanninga.

– Det har vært kutt etter kutt de siste årene, og nå er det kommet til et punkt der vi kan se at det helt direkte går utover utdanningskvaliteten, mener hun og trekker frem eksempelet fra Høgskolen i Innlandet.

 Høgskolen regner med å måtte kutte 60 millioner i 2025. For å spare penger blir studenter ved fakultetet for økonomi og samfunnsvitenskap påtvunget obligatorisk samskriving av bacheloroppgaver. 

– Det er både kritisk og bekymringsverdig at vurderingene gjøres på økonomisk grunnlag, fremfor et faglig grunnlag, forteller Hovdenak. 

NSO skal selv demonstrere den 31. oktober utenfor Stortinget.

– Utrolig skuffende

På demonstrasjonen møter vi også leder Kaspara Halskjelsvik, nestleder Karen Joanna Melby Myhre og organisatorisk nestleder Iselin Sande Bakke i Lærerforbundet som deler samme bekymring over kuttene.

– I år igjen har regjeringen valgt å kutte i kunnskapssektoren. Det er utrolig skuffende, sier Halskjelsvik. 

De tre er naturligvis primært opptatt av konsekvenser for lærerutdanningen og læreryrket. 

– Lærerutdanninga er desperat etter folk, og kuttene vil forverre situasjonen, mener Myhre. 

Halskjelsvik stiller seg på lag med resten av kunnskapssektoren, og håper at en samlet sektor med tydelige krav vil utgjøre en forskjell. 

Var varslet

En som fikk mye kritikk under demonstrasjonen var Norges forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Løkensgard Hoel. 

– Kritikken er hard og omfattende, hva er regjeringens begrunnelse for kutt i UH-sektoren?

– Vi har presentert et budsjett som gjenspeiler det vi lenge har varslet. Vi har varsla at vi skal tilbake til nivået før pandemien, som er rundt 2019. Det er normalnivået for UH-sektoren, forteller ministeren. 

Hoel forteller deretter at vi ligger på et høyt nivå i internasjonal sammenheng når det kommer til hvor mye offentlige penger vi bruker på forskning. Han sier videre at vi har en veldig god, stor og sterk forsknings- og høyere utdanningssektor, som er godt rusta til å møte samfunnsutfordringene vi kommer til å møte.

 – Guro Elisabeth Lind, leder for forskningsforbundet, poengterer at «ingen skal tilbake, vi skal alle fremover» og anklager deretter din regjering for å se bakover, hva tenker du om det?

– Vi ser definitivt fremover, men det er fremover fra et allerede veldig høyt nivå på offentlig investering i forskning og høyere utdanning, sier Hoel.