LEDER: Ja, vi elsker ytringsfriheten

Ytringsfriheten er under angrep i en rekke europeiske land. I Frankrike ble det nylig innført forbud mot demonstrasjoner til støtte for Palestina, mens det nå vurderes fra sak til sak. Innenriksminister Gérald Darmanin begrunnet det med at slike demonstrasjoner truer offentlig orden, og at arrangører bør bli pågrepet. 

Begrunnelsene for demonstrasjonsforbud har ofte vært vold mellom demonstranter og politi, men manglende sikkerhet bør likevel ikke gå på bekostning av ytrings- og forsamlingsfriheten.

Fransk fagforeningsaktivist Jean-Paul Delescaut ble også arrestert i eget hjem av maskerte politifolk. Han hadde vært med på å dele ut en brosjyre til støtte for sivile på Gaza, hvor en av setningene beskriver at Israels ulovlige okkupasjon av Palestina har fremprovosert Hamas-terroren.

I Storbritannia ble Steve Bell, som var karikaturtegner for The Guardian i 42 år, sparket for en karikatur av Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Han ble anklaget for å være antisemittisk.

I Berlin er pro-palestinske protester blitt forbudt, og man risikerer arrestasjon dersom man trosser forbudet. Hovedparolene i avlyste demonstrasjoner var blant annet «Fred i Midtøsten, våpenhvile i Midtøsten, for en tostatsløsning» og «Barna i Gaza trenger hjelp, sammen hjelper vi barn». I Tyskland skal det sies at den kulturelle konteksten, med Holocasust som bakteppe, gjør at landet trår ekstra varsomt i møte med alt som kan tolkes som antisemittisk. Men å skjære alle demonstrasjonene over én kam blir uklokt.

Utdanningsmyndighetene i Berlin har også gitt grønt lys til skolene om at de kan forby elever fra å gå med palestinaskjerf og bruke «Fri Palestina»-klistremerker – kanskje den mest uskyldige formen for aktivisme. 

Hva er vel norske klasserom uten pc-er som er lappet sammen med politiske budskap, Erna-gensere, palestinaskjerf, ungdomsparti-nett dekket i buttons og regnbuearmbånd? Skolen er et av våre første møter med ytringsfrihet, og en viktig arena for å reflektere, diskutere og være uenig. Det samme gjelder akademia. 

I kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina, har flere opplevd at den akademiske ytringsfriheten er blitt strammet inn. Russland-forsker Julie Wilhelmsen ble beskyldt for å løpe Putins ærend. I mai 2023 vant hun Fritt Ords pris for å nyansere et hett ordskifte med faglig kunnskap. Juryen begrunnet avgjørelsen med at hun har vist betydningen av ytringsmot og å utøve akademisk ytringsfrihet. Som debattredaktør Tora Vassnes skrev nylig: «Når selv forskere som skal formidle sannheten driver med selvsensur, hvordan skal det gå med oss andre da?»

Fredag 20. oktober stormet fire Palestina-aktivister inn i et auditorium på Blindern, mens finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) var på besøk for å snakke om historiefagets relevans i politikk. «Våpnene deres ender opp i Israel og har drept 1524 barn på to uker» stod det på en av plakatene deres. Vedum reagerte sindig ved å påpeke at dette er en del av ytringsfriheten i Norge. Med det setter han et viktig eksempel.

En forutsetning for et demokrati er tilrettelegging for kritiske ytringer og skarp debatt. Det bør være lav terskel for å ytre seg, og vi må kunne vise støtte og diskutere uten å ty til sensur, forbud og arrestasjoner. La oss holde hodet kaldt.