– Udemokratisk stemmegivning

– Når forutsetningen er at valget skal være nettbasert og fungere på web, kaster en jo ganske mange prinsipper for demokratiske valg på båten. Valgsystemer skal ikke være avhengige av enkeltpersoner, sier Petter Reinholdtsen, systemadministrator ved Universitetet i Oslo (UiO).

I en kronikk i dette nummeret av Universitas påpeker han at internettløsningen, som ble brukt for første gang ved dekanvalget på Teologisk fakultet 16.-17. oktober, verken er nøyaktig, hemmelig eller etterprøvbar. Som leder av Norwegian UNIX User Group (NUUG) har han sammen med Elektronisk Forpost Norge (EFN) skrevet en høringsuttalelse som konkluderer med at det elektroniske systemet ikke følger demokratiske krav:

• Stemmene kan knyttes til brukerkontoer.
• Resultatene kan endres av «utro ansatte».
• Systemet er ikke etterprøvbart.

– Åpenbart defekt

Reinholdtsen mener at det lenge har vært for stort press fra Studentparlamentet om å igangsette elektronisk valg – koste hva det koste vil. Han påpeker at forutsetningene for løsningen gjør det umulig å lage et demokratisk system.

– Man har nå laget et alternativ som åpenbart er defekt, sier han, og får støtte fra EFN-leder Thomas Gramstad.

– Det er underlig at en så profesjonell bedrift som Universitetet ikke har satt seg godt nok inn i de tekniske løsningene, sier Gramstad, som mener det burde være bedre rutiner for å sikre de demokratiske grunnprinsippene.

Førsteamanuensis Arild Jansen ved Avdeling for Forvaltningsinformatikk (AFIN) ved UiO er enig i høringsuttalelsens konklusjoner, og mener det absolutt vil være mulig å utarbeide en akseptabel løsning. Han forklarer at et system aldri vil kunne bli 100 prosent korrekt, men at man bør bestrebe seg på å bli best mulig.

– Men det vil kreve mye ressurser, sier han.

– Kjempebehov

Studentparlamentets leder, Lina Johanne Strand, ønsker derimot systemet velkommen.

– Vi har et kjempebehov for denne elektroniske valgløsningen. Laber valgoppslutning er et større hinder for demokratiet enn mulighetene for valgfusk, sier hun.

Tor Bjørklund, professor i statsvitenskap, mener derimot at man bør unngå å fravike prinsipper som hemmelig valg og nøyaktighet.

– Jeg forstår at man bruker nye metoder for å trekke velgere, men man bør være svært forsiktig med å fravike grunnleggende demokratiske prinsipper, sier han.

Vil øke valgdeltagelsen

IT-direktør Arne Laukholm ved Universitetets senter for informasjonsteknologi er uenig i kritikken av systemet.

– Vi mener at valgsystemet ved UiO er tilstrekkelig sikkert, og at det dekker universitetets behov, sier han.

Laukholm innrømmer at løsningen kan være kontroversiell, siden et lite antall mennesker i enkelte faser vil kunne kontrollere resultatet. Han understreker likevel at dette tilsvarer den tillit man vanligvis viser et tellekorps, og mener løsningen er sikker, stabil og kostnadseffektiv. I tillegg mener Laukholm systemet styrker demokratiet.

– Jo flere som stemmer, desto bedre blir demokratiet. Valgdeltakelsen har lenge vært for dårlig, og UiO må derfor gjøre det så enkelt som mulig å avlegge stemme, sier han, før han legger til at det nye systemet enda ikke er helt klart.

– Vi jobber fortsatt med detaljer, og har engasjert revisjonsfirmaet PwC til å gjennomgå både dokumentasjon, driftsrutiner og selve koden, sier Laukholm, og legger til at kildekoden til systemet vil bli offentliggjort på sikt.

Se også kronikk side 17.

– Jeg hadde ikke stemt uten det elektroniske systemet, sier student Camilla Martinsen-Wold.

Hun stemte ved dekanvalget på Teologisk fakultet tirsdag, og er glad Universitetet går inn for en elektronisk løsning:

– Jeg er sikker på at dette øker valgdeltagelsen, sier hun.

Martinsen-Wold tror ikke noen har ønsker om å sabotere systemet, og stoler på at den moralske ryggraden på fakultetet minker risikoen for juks.

Venninnen Line Sulen stoler også på systemet, men valgte å ikke stemme.

– Jeg har rett og slett ikke fått satt meg godt nok inn i det, forklarer hun.