Studentdemokrati for fall?

Oppmøtet til Studentparlamentet ved Oslomet har vært så skralt denne høsten at to av tre møter ikke har blitt satt. Hvorfor? De var ikke nok til å være vedtaksdyktige.

Grunnet det dårlige oppmøtet foreslo arbeidsutvalget derfor å senke antallet som må møte opp til 10 personer på møtet 28. februar. Da kunne man fortsatt sette møtene i de periodene mange ikke har mulighet til å komme på møter. Dette ville resultert i at færre personer vil kunne få mer makt. De må være 14 stykker for å fatte vedtak.

Studentparlamentet er studentenes øverste organ, og jobber for å ivareta, fremme og forbedre studentenes sosiale, faglige og økonomiske situasjon. De består av 28 representanter i tillegg til 14 vararepresentanter.

Ville helgardere seg

Universitas møter lederen av Studentparlamentet Karl Magnus Nikolai Coronus Dretvik Nyeng på kontoret deres på Oslomet. Forslaget kom som følge av lav rekruttering og oppmøte på møtene.

De ønsket å helgardere seg mot den sårbarheten de opplevde i fjor høst.

– Vi foreslo å senke det fra 14 som kunne gjøre vedtak til 10, og da samtidig innføre at alle fakultetene må være representert. Det ble da ikke vedtatt i februar, og da må vi bare jobbe mer med å påminne om at man må melde seg på til møtet.

På spørsmål hvorfor oppmøtet har vært såpass dårlig, forteller Nyeng at det er en blanding av en rekke utfordringer som har bidratt til dette.

– Det er flere som har opplevd både i år og i fjor at de ønsker å bidra, men har verken økonomisk rom eller rom i timeplanen til det. I tillegg er det en utfordring at vi er et profesjonsuniversitet, har vi mange som er mye ute i praksis.

Nyeng viser til at praksisplasser ligger utenfor byen og har derav lang reisevei, eller at man er i turnusarbeid under parlamentsmøter, hindrer høyt oppmøte.

– Det gjør at flere som har lyst til å delta dessverre ikke har mulighet, fortsetter Nyeng.

Ikke nok engasjement

Nyeng erfarer at det er færre som engasjerer seg generelt, også i frivilligheten, og dette er en utfordring. Da de slet med oppmøtet i høst, kunne de bruke det engasjementet som var til å diskutere saker - men det holdt ikke til å behandle sakene.

Dette resulterte i en del følgefeil, ifølge Nyeng. Saker som burde blitt behandlet tidligere måtte utsettes, noe som ga mange forsinkelser i saksgangen.

– Vi ønsker på ett vis å gjøre det enklere å kunne fortsette videre med å behandle saker, slik at de som faktisk har anledning til å møte opp ikke kommer på bomturer, men har mulighet til å faktisk påvirke istedenfor å bare sitte å diskutere.

Aktuelt senere?

På spørsmål om det er sannsynlig at forslaget blir tatt opp igjen svarer Nyeng at om man ikke opplever en økning i engasjementet, eller en større mulighet for folk å engasjere seg kan det være behov for å stille spørsmålet om man skal senke antallet for å kunne sette møtet igjen.

Men han forteller også at han har troen på at det nye parlamentet som startet i januar og fortsetter ut året, ikke skal gi dem noen utfordringer når det gjelder vedtaksdyktighet.

– Jeg tror vi nå har fått en flink og engasjert gjeng som ønsker å bidra så mye de kan. Så får vi finne på kreative løsninger når folk ikke kan møte på grunn av arbeid og praksis.