Løpet er kjørt

–Jeg var så overrasket over at noen ville skrive om dette, innleder Charles (27) på telefon fra Hong Kong.

Han er født og oppvokst i Hong Kong, og studerer for tiden til å bli engelsklærer. Charles ønsker å være anonym:

–Jeg tar en risiko ved å snakke med dere, sier han.

Han har dratt hjem for å kunne snakke så fritt som mulig. Det føles ikke trygt å snakke åpent om dette fra skolen eller arbeidsplassen.

Opprørene

Hong Kong var preget av massive protester I 2019 og 2020. Bakgrunnen var Beijings forslag om å innføre en lov om nasjonal sikkerhet, som skulle gi Kina mulighet til å overstyre Hong Kong (se faktaboks).

Ifølge den pro-demokratiske gruppen Civil Human Rights Front tok på det meste to millioner hongkongere (av totalt syv millioner innbyggere) til gatene.

Selv om Charles ikke var i frontlinjen av opprørene, deltok han i noen av de fredelige demonstrasjonene.

–Jeg var med fordi jeg ville benytte meg av de rettighetene jeg hadde da, og for at myndighetene skulle vite om våre krav.

Han forklarer at protestene pågikk lenge, og at han har vært veldig sint og følelsesladet.

–Det var en jente i klassen min på Universitetet som tok sitt eget liv på grunn av dette. Det var veldig trist å se hvor frustrert folk kunne bli. Folk tok sitt eget liv fordi de ikke så en fremtid for seg selv, eller byen de bodde i.

Men protestene mot loven var forgjeves:

–Vi tenkte at det skulle bli en positiv endring for folket i Hong Kong, men det skjedde ikke. Det er veldig skuffende hvordan det endte, sier Charles.

Tilbakeføringen til Kina

For å forstå Charles’ historie må vi først ta noen steg tilbake.

Harald Bøckman er tidligere forsker ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, og har spesialisert seg på Kina siden 1966.

Han forteller at det har vært en rekke former for motstandsbevegelser mot det som har vært en jevn og stadig innskrenkning av politiske og sivile rettigheter i Hong Kong

I 1984 inngikk Kina og England en avtale om at Kina skulle overta Hong Kong i 1997. Da Hong Kong ble «tilbakeført» til Kina hadde regionen vært en britisk koloni i 99 år. En forutsetning for avtalen var at det mer kapitalistiske og demokratiske systemet i Hong Kong ikke skulle endres på 50 år. Slik ble det derimot ikke.

–Fra 1997 begynte Kina å skru til tommeskruene, forteller Bøckman.

Han forklarer at det vokste frem en ny, felles identitet i kjølvannet av motstanden mot Kina:

–Da folk i Hong Kong erfarte at rettighetene fra avtalen mellom Kina og England ble undergravet, vokste en følelse av felles Hong Kong-identitet, særlig blant de unge.

Smittsomt demokrati

Bakgrunnen for at Kina ønsket å innskrenke sivile og politiske rettigheter i Hong Kong, var at de var redde for at det skulle «smitte» over på Kina.

Allerede i 2003 forsøkte Kina å innføre en lov om nasjonal sikkerhet.

–Dette førte til den første store protestbevegelsen, sier Bøckman.

–Den første av mange i årene som fulgte.

Denne gangen trakk faktisk Beijing tilbake forslaget om strammere nasjonal sikkerhet.

Men det stoppet ikke der. I 2012 var det store protester da Kina ville innføre en lov om nasjonal utdanning i Hong Kong. Loven skulle sikre at skolevesenet ble likt som i Kina, og ble innført tross massiv motstand.

I 2014 protesterte Hong Kongs befolkning på ny, denne gangen fordi Beijing ville endre valgsystemet deres.

–Hong Kongs valgsystem var en arv fra den britiske kolonitiden, den kan i beste fall bli karakterisert som litt demokratisk, men sammenlignet med det systemet Beijing ville innføre så var det forholdsvis demokratisk.

Men Hong Kong tapte igjen, og valgsystemet ble endret.

–Nå vet man på forhånd hva valgutfallet blir. Da er det ikke noe moro å stemme, sier Bøckman.

Stille protest

Helle Lien (20) studerer ved den internasjonale fagskolen Hald i Mandal. Hun flyttet til Hong Kong i starten av oktober, og jobber for en kirke, her har hun kommet i kontakt med mange lokale.

Lien opplever at hongkongere har et sterkt ønske å om uavhengighet.,

–De har veldig lyst til at Hong Kong skal være et eget land, særlig de unge.

Selv om det er 16 måneder siden sikkerhetsloven ble innført i Hong Kong, så forteller Lien at man fortsatt kan se rester av opprørene.

–Men man må vite om det for å forstå at det er en form for demonstrasjon.

Lien nevner blant annet en protestsang, som folk fortsatt hører på.

–Men ikke offentlig, presiserer hun.

En annen måte å støtte opprørene på er ved å henge opp bilde av det kjente fjellet, Lion Rock Hill, der det var demonstrasjoner tidligere.

–Man kan se bildene på kafeer og restauranter, uten at det egentlig er lov, forteller Lien.

Hun har hørt at straffen for å vise støtte til protestene er fengsel, men at at folk ikke snakker noe særlig om det.

–Det er en sånn «ikke gjør det»-greie.

Ingen fremtid

–Da Beijing igjen fra 2019 ville innføre mye av det som ble tilbakevist i 2003, blant annet en utleveringsavtale, protesterte folk i Hong Kong på nytt, fordi dette ville gjøre det lettere for Kina å arrestere folk, og straffe dem i Kina. Der er det helt andre muligheter for avstraffelse, sier Bøckman.

Charles bekrefter denne redselen, og forteller at han har mange venner som nå forlater Hong Kong for godt:

–Jeg har en venn som emigrerte til Canada for to dager siden. Folk drar fordi de ikke ser på Hong Kong som den byen de en gang kjente. De føler seg truet.

Charles sier at noen av de som flytter er redde for å bli utlevert fordi de ved et uhell sier noe som kan oppfattes som kritikk av myndighetene.

–De som dro kunne ikke se for seg en fremtid her.

Charles forteller at han nylig leste en artikkel om at 40.000 unge hongkongere har forlatt byen for godt den siste måneden.

­ –Dette betyr at samfunnet vil bli utarmet, mener Bøckman. Han peker på at man også i 1997 så en hjerneflukt fra Hong Kong til engelsktalende land, men mange av disse kom tilbake.

–Men det går ikke lenger. Med den nye sikkerhetsloven er det altfor risikabelt, sier forskeren.

–Løpet er kjørt

–Da myndighetene vedtok sikkerhetsloven så endret hele situasjonen seg. Det er mange begrensninger knyttet til hva man kan undervise på skolen, og man kan ikke kritisere myndighetene, eller si noe positivt om protestene. Det er ganske trist faktisk, fordi alt er forandret, forteller Charles.

Kina-eksperten ser heller ikke lyst på Hong Kongs fremtid:

–Jeg ser det dessverre slik at løpet er kjørt for Hong Kong. Jeg har ikke noe positivt eller oppbyggende å komme med, avslutter Bøckman.

Men hva tenker Charles, gjør situasjonen at han ønsker å dra?

–Det er et godt spørsmål. Mange sier «Hvorfor drar du ikke utenlands og underviser der?».

Men for Charles, som utdanner seg til å bli lærer, er det viktig å være i kontakt med den neste generasjonen. Han sier han føler seg ansvarlig. Og dessuten:

–Jeg elsker Hong Kong.