Nei-sidens påtvungne isolasjon

Den 27. januar skrev Reidar Roll fra Ungdom mot EU at unionen er en «selvdestruerende liberal drøm». Han sier som sant er at EU er en «liberaldemokratisk motpol» til det autoritære Russland, som Georgia og Moldova ønsker å vende seg mot. Allerede her blir Ungdom mot EUs motstand mot samarbeid og liberale, europeiske verdier vanskelig å forstå. 

Det er nok riktig som Roll sier at Russland ikke truer Norge på samme måte som Moldova og Georgia, men én trenger ikke å se lenger enn til havområdene rundt oss for å se at Russland er en trussel. Og hva med ikke-militære trusler som pandemier, mangel på strøm, eller handelskrig? For å sikre oss mot slike trusler mener vi at det er best om vi blir med i EU, fordi EØS-avtalen ikke omfatter helsesamarbeidet til EU, for eksempel. 

Når politikk i EU fremmes så må norske politikere faktisk krype til våre svenske venner for å be dem kjempe Norges sak i EU-systemet og få EU til å vedta gunstige ordninger for Norge. Slik trenger det ikke være, om det ikke hadde vært for nei-sidens påtvungne isolasjon. Da kunne det norske folk heller talt på egne vegne gjennom våre folkevalgte politikere. Det eneste som mangler er vårt EU-medlemskap.

Det er også interessant å se hvor bekymret Ungdom mot EU er for de høyreradikale i EU, med tanke på at det som forener ytre høyre fløy av europeisk politikk med Rolls egen organisasjon er nettopp EU-motstand. Når Roll kritiserer EUs «liberale drøm» tenker vi umiddelbart på Viktor Orban, statsministeren i Ungarn, sin fremelsking av et såkalt «illiberalt demokrati». Han er en av fanebærerene for EU-skepsis i Europa. Som det landet i nord vi er, som liker å pryde oss på progressive verdier som LHBT-rettigheter, gode velferdsordninger, individuell frihet og menneskerettighetene så klarer vi ikke å forstå hvorfor Europas liberale verdier skal være så kontroversielle.

En påstand Roll fremlegger flere ganger er at «et EU-medlemskap er udemokratisk.» Det er lite som er udemokratisk med EUs lovgivende prosesser. Maktfordelingen mellom utøvende, lovgivende og dømmende makt innad i EU-systemet er en grunnleggende pilar for ethvert demokrati. Videre er EU-kommisjonen (regjeringen) avhengig av tillit fra EU-parlamentet for å få gjennom sin politikk. Et slikt parlamentarisk system er systemet vi har i Norge og er systemet som de aller fleste europeiske land også sverger til på nasjonalt nivå.

Som med mange andre ting Roll ramser opp i sin diagnose av EU i dag stemmer ikke påstanden om at EUs prosesser er udemokratiske. Om noe er udemokratisk er det nei-sidens vedvarende knebling og av Norge i møte med våre europeiske venner. 

Hver eneste norske regjering, uansett partienes standpunkt på EU-medlemskap, drar til Brüssel for å sikre gode vilkår for Norge i fremtidens politikkutvikling. Der er ikke norske politikere lenger politikere, men lobbyister. At det er nettopp slik er ingen andres ansvar enn nei-siden og Rolls eget Ungdom mot EU.