– Det er nesten umulig å stemme på en kandidat som bidrar til folkemord

– Jeg kjenner ingen på min alder som er særlig begeistret for Kamala Harris. Likevel er jeg sikker på at de fleste av oss kommer til å stemme på henne, sier Maya Kyriakides. Hun er nettopp ferdig med en bachelorgrad i etikk, politikk og økonomi ved Yale University, der hun var en del av studentbevegelsen for Palestina. Kyriakides er tydelig på at Harris er et bedre alternativ til Trump: 

– Kamala kan i det minste lede en fungerende regjering, sier Kyriakades og trekker frem rekordlange nedstenginger under Trumps presidentperiode. Likevel er det med en viss bismak hun 5. november krysser av for Harris på stemmeseddelen. 

– Det er nesten umulig å stemme på en kandidat som bidrar til folkemord, sier Kyriakades.

Blanke stemmer 

Under primærvalget tidligere i år stemte 101.000 demokrater i delstaten Michigan blankt. De blanke stemmene var resultatet av en massemobilasjon blant amerikanske Palestina-aktivister: Demokrater ble oppfordret til å stemme blankt som en protest mot Biden-administrasjonens våpenstøtte til Israel. Til sammen utgjorde «uncommitted»-bevegelsen 13 prosent av stemmene, noe som førte til at de vant to delegater til det demokratiske landsmøtet. 

– Det er en stor uro blant demokratene at veldig mange unge og progressive demokrater, særlig folk med arabisk-amerikansk bakgrunn, ikke kommer til å stemme på Harris under presidentvalget, forklarer utenriksjournalist i Klassekampen Eirik Grasaas-Stavenes. Han har dekket alle presidentvalg siden 2012 og er igjen på plass i USA.

– President Joe Biden og demokratene har pøset på med våpen og penger til Israel i løpet av krigen i Gaza, sier Grasaas-Stavenes. Han forklarer at misnøyen potensielt kan føre til at den viktige vippestaten Michigan, som er den amerikanske delstaten med høyest prosentandel arabisk-amerikanere, blir vunnet av republikanerne.

– Det kan potensielt vippe hele valget i favør Trump, sier han.

Pest og kolera 

USA-kjenner og rådgiver for Civita, Eirik Løkke, mener derimot at få av de propalestinske demokratiske velgerne som ikke vil stemme på Harris, kommer til å stemme på Trump. 

– Alternativet blir å bli hjemme og ikke stemme, eventuelt å stemme på en tredjekandidat eller stemme blankt, forklarer han.

For student Juan Pablo Amezquita står valget mellom vondt og verre. Han studerer sykepleie på University of Pennsylvania, som ligger i den viktige vippestaten Pennsylvania. Til Universitas forteller Amezquita at han kommer til å stemme på Harris, fordi han synes Trump er et verre alternativ. Samtidig er Amezquita tydelig på at det er en vanskelig situasjon. 

– Det er lett for hvite amerikanere å si til arabisk-amerikanere at de må stemme på Harris, sier Amezquita. 

– Personlig mener jeg det er nærmere hyklersk å be dem stemme på noen som aktivt dreper familiemedlemmene deres. 

Likevel vil ikke Amezquita oppfordre til å stemme blankt. Ifølge Amezquita vurderer flere unge å stemme på en tredjekandidat. 

– Men sannsynligheten for at en tredjekandidat vinner over Harris eller Trump er så godt som umulig, sier Amezquita. 

Slipper Harris unna?

«Uncommitted»-bevegelsen var opprinnelig rettet mot Biden-administrasjonen, men i sommer tok Harris over som demokratisk presidentkandidat. En annen USA-ekspert, Hilmar Mjelde, mener at bevegelsen ikke vil ramme Harris i like stor grad som Biden. Mjelde er professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet. 

Mjelde mener at utenrikspolitikk ikke er en stor sak i amerikanske presidentvalg, og at det er flere andre saker, særlig økonomi, som kommer over Gazakrigen og avgjør hvem velgerne stemmer på. Han legger til at det imidlertid ikke betyr at palestinaaktivistene i USA ikke kan få en betydning i valget: «Dette valget kan bli avgjort av noen tusen stemmer i nettopp vippestater som Michigan», skriver Mjelde til Universitas. 

Nylig annonserte Biden-administrasjonen en advarsel til Israel at dersom de ikke forbedrer den humanitære bistanden i Gaza innen 30 dager, vil de potensielt suspendere militærhjelp til Israel. USA-journalist Grasaas-Stavenes mener denne advarselen er rettet mot både pro-palestinske og Israel-vennlige velgere. Han forklarer at siden advarselen er rettet til etter valget, så kommuniserer de overfor Palestina-aktivister at de jobber for å holde Israel mer ansvarlige, samtidig som de viser dem som støtter Israel at det muligens bare er noe de sier før valget. 

– Et vanskelig regnestykke 

Under valgkampen har Harris stilt seg i en delt posisjon overfor Israel og krigen i Gaza ved å både kreve våpenhvile og fastholde Israels rett til selvforsvar. Grasaas-Stavenes forklarer at det er et vanskelig regnestykke for Harris.

– På en side mener mange hun burde ta tydelig avstand fra Biden i dette spørsmålet for å vise velgere, som er sjokkerte over USAs støtte til det de anser som et folkemord, at hun vil stå for en annen Midtøsten-politikk. Men hun frykter også reaksjonene til den israelske lobbyen, særlig Aipac (American Israel Public Affairs Committee), som er en organisasjon med stor innflytelse i amerikansk politikk, forklarer Grasaas-Stavenes. 

– Samtidig satser Harris på å ikke skyve fra seg velgere som er mer konservative og mer israel-vennlige. Dette er velgere demokratene nå særlig prøver å trekke til seg for å vinne valget, legger han til. 

I en meningsmåling utført av nyhetsbyrået AP News i november i fjor viste det seg at 40 prosent av amerikanerne mente at Israels reaksjon på Hamas’ angrep den 7. oktober hadde gått for langt. Et år senere er det fortsatt mange amerikanere som står fast ved dette.

Amezquita har forståelse for å ikke ville stemme på en kandidat som sender våpen til et land som begår folkemord, men er skeptisk til utfallet av en slik strategi. 

– Mange mener at de gjør det «rette» ved å ikke stemme på Harris. Selv mener jeg det er et helt gyldig standpunkt, men hva er konsekvensene av det? spør Amezquita.