Miriam Abel Hansens sjef prøvde å kysse henne

Student-Oslo flommer over av historier om ubehagelige opplevelser i servicebransjen. Vi har samlet femten av dem. Les de andre her:

• [Hannah gikk til sak for å få lønn](1)
• [Arash fikk truende e-poster fra sjefene](2)
• [Thea turte ikke ta pauser](3)

Fikk sparken etter to dagers sykdom

Når Miriam Hansen ikke skriver bacheloroppgave i kriminologi, jobber hun deltid i en stor dagligvarehandel. Forrige jobb i matbutikk endte mildt sagt dårlig.

Sommeren 2013 gikk Hansen bort til den lokale butikken og spurte om de trengte flere ansatte. Det gjorde de, og allerede dagen etter var Hansen på plass som medarbeider. Hun forteller at hun fikk kontrakt med en gang. Skattekortet hadde nylig blitt elektronisk, og sjefen hentet det aldri, selv om Hansen ba ham gjøre det. Hun ble derfor aldri registrert som arbeidstager.

– Sjefen sa at jeg hadde fått kontrakt, og at alt var i orden, så jeg regna bare med at det var det, sier hun på telefon med Universitas nå.

Hansen jobbet fem dager i uka, og fikk raskt ansvar. Hun ble regelmessig bedt om å ta vakter hvor hun stengte og kom neste dag og åpnet igjen – hvilket strider med arbeidsmiljøloven (se faktaboks). Lønnen var lik, 120 kroner timen, selv om hun jobbet til halv 12 om kvelden.

– Sjefen sa at de ikke gav tillegg, sier hun.

– Jeg trengte jo penger, så jeg gjorde ikke noe mer med det.

Oppsigelseskyss

Miljøet på jobb var godt. Sjefen var hyggelig.

– Det var ingenting som skjedde før jeg ble syk, forteller Hansen.

Etter halvannen måned på jobb fikk hun migrene, og måtte være hjemme i to dager. Sjefen var imøtekommende og sa det var helt greit. Natt til tredje dag fikk Hansen en SMS:

– «Hei, kan du komme på kontoret i morgen så kan vi ta en prat?», leser hun.

Hansen kom på kontoret, og sjefen fortalte at butikken ikke hadde råd til å ha en ansatt som var så mye syk. Hansen prøvde å protestere.

– Jeg ble helt satt ut. Jeg skjønte ikke hva han mente, jeg hadde jo bare vært borte i to dager, sier hun nå.

Sjefen foreslo at hun tok en pause fra jobb. Hansen spurte om han mente permisjon, som ville vært betalt.

– «Nei nei, bare en pause, så kan du komme tilbake senere», imiterer hun, og fortsetter:

– Så tok han meg rundt ansiktet, lente seg fram og prøvde å kysse meg.

Hansen ler litt i telefonen. Hun forteller at hun ikke husker helt hva som skjedde, men at hun dyttet sjefen vekk og dro.

– Redd for hva som kunne skje

Hansen hadde ennå ikke fått lønn, og ringte sjefen neste dag og ba om å få betalt. Sjefen sa hun kunne komme til butikken. Det var flere kunder og ansatte i butikken da hun kom, forteller hun, og sjefen sto ved inngangen. Opp fra lomma trakk han en bunke penger.

– Og bare: «Her. Vær så god», forteller hun.

Hansen ble sjokkert, men telte over pengene. Da hun konfronterte sjefen med at det manglet rundt 3000 kroner, forklarte han at det var det hun hadde skattet.

– Han fortalte at han hadde satt inn lønnen hennes på en annens konto, og at de hadde tatt ut pengene og derfor skattet for meg, sier hun, og fortsetter:

– Da var jeg så lei, så jeg bare gikk.

Hun gikk rett til en annen butikk og hørte om de hadde en ledig stilling. På intervjuet med sjefen fortalte hun om det som hadde skjedd på forrige arbeidsplass. Sjefen kontaktet etterhvert eierne av matbutikken, som kontaktet Hansen og ville lage en rettssak. Hun ville ikke.

– Jeg tenkte at jeg ikke orka å ta det da, at det kanskje ikke var så lurt siden jeg bodde så nærme butikken, forteller hun.

– Jeg var redd for hva som kunne skje.

– Var du redd for sjefen?

– Ja, eller redd for om han og noen andre kunne gjort noe i ettertid, sier hun.

– Jeg skulle gjort noe

Hansen har i ettertid unngått butikken. To år etter at hun ble «sagt opp», fikk hun en SMS fra sjefen, igjen sent om natta, hvor han skrev at dersom hun trengte jobb, var det bare å komme til ham. For et halvt år siden forsøkte sjefen å legge henne til på Snapchat.

– Jeg svarte ikke på meldingen og hørte aldri fra ham igjen, sier hun.

Hun vet at sjefen til matbutikken hun jobbet i som 22-åring fortsatt driver butikken, og at han eier flere matbutikker i Oslo. En dag leste hun at matbutikken hun jobbet på hadde vunnet en pris.

– Da tenkte jeg: «Åh, jeg skulle gjort noe!», sier hun.

– Det er veldig kjipt egentlig.

Miriams historie er bare en av flere. Her er tre andre opplevelser. Fornavnene deres er ekte, men etternavnene er anonymisert.

Anna

– Jeg orket bare å jobbe fem vakter før jeg sluttet. Før jeg startet måtte jeg betale 750 kroner i depositum for uniform og lommebok som skulle brukes på jobb og jeg skulle ta med 500 kroner kontanter fra egen lomme til veksel. Jeg fikk en kaotisk og kort opplæring før jeg ble overlatt til meg selv på serveringsstedet. Alt var min feil om noe ikke gikk som det skulle og det var ingen som hadde tid til å hjelpe hverandre. Da jeg sluttet fikk jeg ikke tilbake depositumet for uniformene før tre måneder etterpå, etter at jeg hadde ringt og mast lenge. Det er og kommer alltid til å være det verste stedet jeg noen gang har jobbet på.

Helena

– Jeg jobbet bare på restauranten i et år fordi det var så stressende. Den lengste vakten jeg har jobbet var 12,5 timer og det er ikke lagt inn noe pause. Vi har 145 kr i timen, men i min stilling får vi ikke tips, selv om vi må hjelpe servitørene med å ta bestillinger og rydde bort. Jeg har kommet på jobb og fått vite at det ikke var behov for meg og jeg har blitt sendt hjem etter to timer på en sekstimersvakt. Grunnen til det er at lønna reguleres av hvor mange som er på jobb og den totale omsetningen den dagen. Man er derfor ikke særlig populær om man insisterer å få jobbe ut vakten sin.