Arash Ebrahimi fikk truende e-poster fra sjefene

Student-Oslo flommer over av historier om ubehagelige opplevelser i servicebransjen. Vi har samlet femten av dem. Les de andre her:

• [Hannah gikk til rettssak for å få lønn](1)
• [Miriams sjef prøvde å kysse henne](2)
• [Thea turte ikke ta pauser](3)

– Jeg har ikke vært på jobb en eneste dag uten at folk har slengt dritt

– Når man behandler de ansatte som dritt, kan man ikke forvente at folk er så edle at de fortsetter å gjøre sitt beste på jobb, sier Arash Ebrahimi på telefon med Universitas.

Ebrahimi jobber på et servicekontor i Oslo. Arbeidsplassen ble tatt over av et nytt firma i september i fjor, et større enn det som var tidligere. De ansatte reagerte på luft og flass fra taket på lageret som ble brukt som kontor, men verst var det Ebrahimi omtaler som dårlig og truende kommunikasjon fra ledelsen.

– Det har blitt verre etter det nye firmaet overtok. Det kan hende det er fordi det er et så stort firma, at de nederst blir enda verre behandla, sier han, og fortsetter:

– Uansett har ikke vår mening har særlig verdi, og man blir mindre og mindre interessert i å fortsette i jobbe her.

– Truende e-poster

– Face to face er sjefene hyggelige, men på e-post er tonen helt annen, sier Ebrahimi oppgitt.

Han nevner en episode i fjor vinter hvor alle studentene som var tilkallingsvakter hadde eksamenstid og ikke kunne ta vakter. Sjefene sendte ut en felles e-post hvor de truet med å ansette flere deltidsansatte.

– Det var mange som reagerte på det, fordi de hadde jobbet veldig mye over lang tid, og når de så måtte ta en pause ble de truet om å få færre vakter i framtiden, sier Ebrahimi.

Feil lønn

Som ansatt i servicebransjen har Ebrahimi selv tatt ansvar for å lære seg arbeidslivets lover og regler, ikke minst for å sørge for at han får riktig lønn hver måned.

– Det er som regel feil i lønningene. Hvis man klager og maser lenge nok får man pengene til slutt. Men jeg tviler på at majoriteten faktisk sier ifra, og det tjener jo selskapet fett på, sier han.

Han selv har gitt opp:

– Min plan er at jeg skal samle opp alt til slutt og gi dem en stor regning når jeg slutter. For jeg gidder ikke å holde på sånn her, det er ikke min jobb å regne ut lønnen min selv.

Ebrahimi forteller om kollegaer som mangler 30.000 kroner, etter å ha fått for lite lønn over flere måneder.

Toppstyrt hierarki

Arbeidsplassen der Ebrahimi jobber legges med jevne mellomrom ut på anbud. Det fører til rot med kontrakter og turnuser når nye selskap tar over driften, mener han.

I tillegg ligger det i konkurranseutsettingen at selskapet som kan drive tjenesten billigst får ta over driften. Dette får selvsagt konsekvenser for bemanning, utstyr og alt annet som kan bidra til trivsel på en arbeidsplass.

– I helga starter man alene klokka fem om morgenen, da skal man svare på telefon, mailer fra dagen før, ta kassa og ta imot og registrere nye saker som kommer inn. Fordi nærmeste toalett er i underetasjen, kan man ikke gå på do før klokka syv om morgenen, da neste vakt starter, forteller Ebrahimi.

Han beskriver et arbeidsmiljø som er sterkt preget av et toppstyrt hierarki der resultater måles i form av tall og statistikk og kontinuerlig innsparingstiltak, som å kutte i bemanningen.

– Ofte er vi bare to i rushtiden. Ledelsen følger med på telefonstatistikken og kan komme innom og kjefte på oss når den er dårlig. Men det er jo ikke nok folk til å gjøre en god jobb, sier han.

Ny jobb

Ebrahimi skal snart begynne i ny jobb. Han har jobbet på servicekontoret siden han var 19, men bestemte seg da det nye selskapet overtok ansvaret for kontoret hans i fjor.

– Jeg var ikke interessert i å jobbe for dem, sier han.

Miljøet har blitt forverret på jobb. 25-åringen forteller at de ansatte er bitre fordi arbeidsvilkårene deres har blitt dårligere.

– Jeg har ikke vært på jobb en eneste dag uten at folk har slengt dritt, om arbeidsplassen eller om hverandre. Det er veldig usunt, sier han.

Arashs historie er bare en av flere. Her er tre andre opplevelser. Fornavnene deres er ekte, men etternavnene er anonymisert.

Maja

Jeg jobbet på en bar i Stavanger i to måneder, kanskje ti vakter tilsammen. Jeg hadde ikke kontrakt, og ble jeg sparket uten å bli varslet om det – navnet mitt ble bare ikke skrevet opp i timelista. Jeg har snakket med flere som hadde blitt sparket på samme måte. Sjefen var også veldig kjip. Han gjorde ofte narr av de ansatte, før han kunne klappe dem på låret, altså jentene. Vi sa ikke fra, vi var vel litt redde. Han kunne også sende meldinger og si hva vi hadde på oss og lignende, så det gikk rykter om at han hadde kamera hjemme. Senere hadde jeg en spillejobb der, hvor jeg først ikke fikk betalt, så mindre enn avtalt. Jeg tenkte jeg skulle anmelde det, men man blir jo litt motløs.

Matilde

– Jeg jobber i en fastfoodkjede et par ganger i uken ved siden av studiene. Problemet er at vaktene byttes om uten at vi får beskjed og flere ganger er tidspunktene endret eller kutta ned. En gang jeg skulle sjekke når jeg skulle starte på jobb, oppdaget jeg at jeg var satt opp neste dag. Jeg har tatt det opp med sjefen, men det har skjedd etter at jeg tok det opp også. Vi får heller ikke overtidsbetalt, kvelds- ellers helgetillegg og det er ikke satt av noe tid til pause, så det har vi bare hvis det er lite å gjøre. Vi stenger jo kl. 22.00, men ofte må vi jobbe lenger for å rydde og sånn, det får vi heller ikke betalt for.

Emilie

– Jeg har jobbet for underholdningsstedet siden september i fjor. Da jeg var på intervju sa de at skjønner godt om jeg ikke ville ha jobben fordi det bare var 120 kr i timen. Ledelsen var veldig opptatt av å presse lønna ned. De overbooket lokalet i forhold til bemanning, noe som skapte dårlige arbeidsforhold og misnøye blant de fast ansatte. Sjefen var ekkel mot de kvinnelige ansatte og favoriserte og sånn. Vi jobba ofte overtid, men uten overtidsbetaling og hadde heller ikke tid til pauser.