Å lese kjærlighet mellom linjene

– I kjærligheten er egentlig alle hermeneutikere. Hvis ikke, er man jo ganske sløv, sier forfatter Gina Tandberg til Universitas.

Hennes oppfordring er både enkel og ambisiøs, kanskje til og med løsningen på singelkrisen: Bli en hermeneutiker.

Men hva i all verden betyr det, og hvordan gjør man det i praksis? Tandberg har selv hatt stor nytte av denne filosofien – så stor at hun nå har skrevet en hel roman om temaet.

Gina som forfatter av en selvehjelpsbok

Datinglandskapet er stadig i endring. Ungkarstilværelsen idylliseres i dag samtidig som at ekteskapsforventninger stadig er grunnfestet i vårt sekulære samfunn. Det kan føles paradoksalt: man skal være selvstendig, men ikke alene. 

Debatten rundt datingmarkedet nyanseres hver dag, med nye stemmer som slipper til og skal sammenligne din hverdagslige sveipe-runde med markedsmodeller og psykologiske mekanismer. I tillegg til fagfolkene har selverklærte kjærlighetseksperter eller andre dødelige deltatt i debatten gjennom litteratur og kronikker. En av dem er Gina Tandberg, som nylig utga romanen Hermeneutikerens håndbok til kjærlighet.

Etter å ha skygget Dating i Mørket-arrangementet i høst, vil Universitas høre Tandbergs meninger om singelliv og kjærlighet. Hun tror hermeneutikken kan være løsningen for single studenter. 

Gina som hermeneutiker

Hermeneutikk, som for de fleste trolig er et fjernt begrep, har i virkeligheten en enkel beskrivelse, og er både et fagfelt og en livsstil: 

– Hermeneutikk kommer egentlig fra å lese tekster, det er fortolkningslære. Jeg tar det fra å være en metode til å bli en slags livsmåte, forklarer Tandberg. 

Hun skriver om de hermeneutiske brillene i boken sin, som kan klarne blikket for tegn i forelskelsens tåke. Tandberg er opptatt av å «leve oppmerksomt». Hun sier at forelskede særlig blir mer oppmerksomme for tegn fra sin utkårede.

– Alle er på en måte hermeneutikere i kjærligheten, hvis ikke er man jo ganske sløv, sier Tandberg. 

– Hva kan hermeneutikk gi MEG…eller oss da..studentene?

– Det gir en større glede og man lever mer bevisst. Det er mindfulness, på en måte. Man blir veldig til stede i øyeblikket, og lever ikke like automatisert, sier Tandberg. Hun sier at hverdagen blir spennende når hvert øyeblikk kan være en potensiell kjærlighetshistorie:

– Man leser virkeligheten litt som litteratur, og det er veldig gøy.

En detaljfiksert tilværelse kan være givende, og føre til at hvert øyeblikk berikes av tegnenes betydning. Hermeneutikk i kjærligheten kan likevel, ifølge Tandberg, ha en overveldende effekt fordi hvert inntrykk blir mer intenst. 

– Man blir mer sårbar, og har følelsene og sansene utenpå kroppen, sier hun. 

Gina som rådgivende organ

– Er Hermeneutikerens håndbok til kjærligheten atter en selvhjelpsbok? I hvilken sjanger vil du plassere boken?

– Altså, dette er jo en roman, men innholdet kan jo også fremstå som en form for akademisk selvhjelpsbok. Det skal være uklart for leseren hva som er romanen og hva som er håndboken, som hovedpersonen skriver, forteller Tandberg.

Hun har tatt utgangspunkt i egne opplevelser i boka, men fargelagt dem med «nevrotisisme og krasshet». 

– Hovedpersonen er mye mer påståelig og skarpere enn det jeg er, sier hun. 

Man kan vel konkludere med at grunnlaget for boken, hermeneutikk og kjærlighet, er en metode som Tandberg selv er tilhenger av, men at formen og fortellingene er overdrevne og funksjonaliserte.

– Jeg siterer jo Gilles Deleuze (Journ.anm: en fransk filosof) som mener at formelen for romantikk er å gjøre seg sensitiv for andres tegn, understreker hun. 

Gina som anti-kapitalist

Tandbergs bok reflekterer en skeptisk holdning til kapitalismen, særlig dens påvirkning på relasjoner. Et samfunn som baserer seg på forventninger om grønnere gress anser hun ikke som optimalt for blomstrende romantikk. Samtidig er motsatsen, åpne, flytende forhold, heller ikke Tandbergs ideelle romantiske grobunn.

– Folk er veldig redde for å være alene, vi er sosialisert til å hele tiden tenke tosomhet. I Norge er det forventninger om at man skal hoppe fra forhold til forhold, for så å finne en samboer, og få hund og barn. Det virker som at veldig få tør å gå utenom det.

Tandberg kommer med eksempler på Simone de Beauvoirs forfatterskap der budskapet ofte var at kvinner ikke skulle gifte seg. Hennes vinkling var at ekteskapet innskrenket friheten. Tandberg forteller at man ikke burde romantisere fortidens romanse fordi kvinner hadde få muligheter. 

– Du beskriver den moderne forståelsen av ekteskapet som et paradoks: «kan vi institusjonalisere lidenskapen i ekteskapet uten å drepe»? Hva mener du?

– Det blir på en måte et implisert nei, sier hun og legger til:

– Forelskelsen er jo dømt til å ikke vare, så i ekteskap har man en annen form for kjærlighet, mener Tandberg. Hennes syn på ekteskap er blandet. Foreldrene hennes er fortsatt gift, men blant venner har hun observert mange utroskap eller forsøk på å ivareta spenningen ved å fjerne eksklusiviteten. 

– Jeg bor i Berlin, og der er det mange åpne forhold, noe jeg ikke er den største tilhengeren av, sier Tandberg.

– Hva ville vært ditt idealsamfunn når det kommer til kjærligheten?

– Idealet hadde vært et samfunn der folk tør å elske litt mer på sin måte, svarer Tandberg. Hun har selv vært singel lenge, og funnet en måte å leve på som hun trives med. 

Gina som professor i enkeltemnet «kjærlighet»

Tandberg har selv vært student, både i Norge og i Tyskland, og har vært foreleser i idéhistorie på Kulturakademiet i Berlin. 

– Hvordan balanserte du studentlivet og kjærligheten? Sitter du igjen med noen erfaringer som kan komme dagens studenter til nytte?

– Det er lurt å bli litt betatt av sine medstudenter, for da blir det mye gøyere å dra på forelesning. En av karakterene i boken har jeg jo basert på en av mine medstudenter i Berlin. Han fikk meg alltid til å sitte på biblioteket, for han satt der hver dag, forteller Tandberg mens hun smiler ved minnet om biblioteksflørten.

– Kjærlighet kan jo stå i veien for å studere også, man kan bli veldig opphengt i kjærlighetssorgen. Samtidig kan studiene fungere oppløftende i kjærlighetssorg, fordi man har noe å stå opp til hver eneste dag, beretter Tandberg.

Universitas spør om hva hun ville undervist i dersom kjærlighet var et emne på universitetet.

– Jeg ville fokusert på at kjærligheten er et historisk fenomen, og at det derfor alltid er i endring, svarer hun. Igjen viser hun til litteraturen, og hvordan romantikken reflekteres i litteraturens samtid:

– Kjærlighet, ekteskap og sex har jo ikke alltid vært forbundet, så jeg ville sett på forholdet mellom dem gjennom historiske og litterære kontekster.

Gina som klisje

– Roland Barthes beskriver hvordan det mest frustrerende med forelskelse er å innse at du er som alle andre, sier Tandberg.

Hun mener de fleste kjenner seg igjen i forelskelsens banalitet, særlig i møte med en forelesningsflørt. Men i hermeneutikken – læren om fortolkning – finner hun en mulig utvei fra det klisjéfylte:

– Med et hermeneutisk blikk blir jo «kjærlighet ved første blikk» en ekte følelse, en hverdagslig klisjé, sier hun. Når man er oppmerksom på de underliggende intensjonene i hvert blikk og hver interaksjon, ser man naturlig nok kjærlighet i mange første møter.

På spørsmål om hvilke romantiske klisjeer hun anser som minst realistiske, er Tandberg klar:

– Jeg tror ikke på «soulmates»-konseptet, sier hun og påpeker at lykkelig kjærlighet ofte blir for kjedelig for både litteraturen og underholdningsindustrien.

– Det er nærmest umulig å skrive om kjærlighet uten å ty til klisjeer.