Nervøse jenter som kommer og nervøse jenter som går

Vi er alle forskjellige. Noen sindige mennesker har en indre ro og omsorg som gjør dem skikket til å jobbe på akuttmottaket, andre er gründere og ser muligheter der de fleste ser hindringer. Jeg ønsker å slå et slag for en slik viktig gruppe i samfunnet, som jeg tror i all hemmelighet er limet som holder hele verden sammen. Jeg snakker om de nervøse jentene.

Les også: "OpPdAtEr VeR vArSaM-pLaKaTeN"

Man kjenner typen. Disse som alltid kommer for tidlig. Når man møter dem på kafé, så har de allerede stått utenfor inngangen i et kvarter og stirret intenst på adressen, i tilfelle de hadde gått feil. Det kan jo være det finnes to kafeer med helt samme navn. De som vet at det tar 21 minutter å komme seg til utestedet, men da må vi beregne litt ekstra tid sånn at alle får tatt på seg skoene, også kan det være trikken er litt forsinka, og det er iallefall sikkert at det tar litt ekstra lang tid for fulle folk å gå dit, og det føles rart å reise sånn 27 minutter før, så da sier vi 30. Bare i tilfelle. Og det er akkurat 30 minutter det tar. Nervøs jente-tid er i en egen liga. Greenwich Standard, ta deg en bolle.

De nervøse jentene har ikke tatt exphil på Bali. I stedet var de praktikant på en ambassade. Begge deler er et friår der man får bo i utlandet, men istedenfor å surfe og chille med australske gutter med overdreven selvtillit, har de skrevet sikkerhetspolitiske analyser og chillet nervøst med diplomater med overdreven selvtillit. Uten uttelling i studiepoeng.

Har du glemt munnbind? Nervøse jenter har fem ekstra i veska. Bare i tilfelle. For det kan jo hende man plutselig mister fire av dem. Skal jentegjengen på helgetur i sommerferien? Nervøse jenter pakker tre sett ulllundertøy, for man vet jo aldri med været. Nervøse jenter forhåndsstemte den andre dagen det var mulig, selv om de er folkeregistrert i den kommunen de bor i. Bare i tilfelle.

Men, spør du kanskje, hvordan kan jeg kjenne de nervøse jentene så godt? Det er fordi jeg lenge har talt meg selv som en del av deres rekker. Jeg er en nervøs jente. Jeg var gjennomgående «en glede å ha som elev, men kan gjerne rekke opp hånda mer». Jeg blir utpekt som gjengens mamma på fest, selv første gangen jeg møter noen.

Jeg tror at uten nervøse jenter, ville verden raknet. De parkerer perfekt innenfor strekene (men lukeparkerer aldri!), før de låser bilen 7 ganger. Bare i tilfelle. De glemmer aldri å mute seg på Zoom. De kommer på flyplassen 3 timer for tidlig, med screenshots av alle billetter, rutetider og informasjon. Der sitter de like foran gaten mens de bekymrer seg for å miste flyet.

Nervøse jenter burde ta mer plass, og løftes opp og frem. Men bare hvis de vil såklart, og ikke hvis det blir stress for noen andre. Og det kan jo være de egentlig ikke vil være på utstilling, og kanskje det egentlig skal forbli sånn som det er. Men man kan jo sjenke dem en ekstra tanke i hverdagen når de atter en gang redder venninnegjengen fra katastrofe. Bare i tilfelle.

Les også: "Vær en klisjé"