STUDENTFORENINGER: Ta alt engasjementet dere har brent inne med under korona og engasjer dere, skriver Ingeborg Løkling

Studenter i hele Oslo, foren eder!

Studentforeningene har tapt en hel generasjon medlemmer under pandemien. Det trengs vilje, energi og penger for å få dem på beina igjen.

Publisert Sist oppdatert

Vi begynner nå på det fjerde semesteret med restriksjoner, antibac og avstand i samfunnet. Fire semestre er lang tid, men for studenter nærmer det seg varigheten av en hel grad. For studentforeningene er det snakk om en hel generasjon med medlemmer som ikke har opplevd en normalsituasjon. Riktignok håper og tror mange av de største universitetene og høyskolene at livet på campus kan foregå mer som normalt enn det gjorde i fjor. Da er det på tide å brette opp ermene.

Frivilligheten, og foreningsvirksomheten i samfunnet generelt, har hatt det tungt. Alle ungdomspartiene har mistet medlemmer, enkelte opp mot 40 prosent, viser tall gjengitt i Framtida. Nesten 10.000 medlemmer er forsvunnet fra Oslo-idretten, melder Aftenposten. Det er nærliggende å tro at det samme har skjedd med studentforeningene, som i stor grad har et lignende aktivitetsnivå, og på tilsvarende arenaer. Men jo lenger vi lever med restriksjoner, jo vanskeligere blir arbeidet med å få studentforeningene på beina igjen.

Les også: "Pils i park – et smitteverntiltak"

Studentforeningene er kanskje det mest effektive middelet for å forebygge ensomhet

Et eksempel på kombinasjonen av langvarig nedstenging og høy utskiftning i foreningene, er dette: en venninne av meg sitter i styret i sin linjeforening, og skulle planlegge opptaket av de nye studentene til høsten. Det var bare ett problem. Svært få i styret hadde selv vært med i foreningen i en normalsituasjon, og ingen kunne huske de gamle rutinene. Etter adskillige ringerunder til gamle medlemmer fant styret noen som visste hvor nøkkelen til foreningens lager var, der utstyret til alle mulige slags festligheter befant seg. På lageret stod en pose med påskesnacks og en liste med quizlag til en tur på hytta i april 2020. Quizlagene tilhørte en svunnen tid, og det samme gjorde medlemmene som stod oppført på dem.

Studentforeningene er kanskje det mest effektive middelet for å forebygge ensomhet. Man har sett at studentene sliter psykisk under pandemien, og over halvparten har følt seg mer ensomme enn før, [ifølge årets SHoT-undersøkelse](cc). I foreningene kan man møte likesinnede, og kanskje også legge grunnlaget for en fremtidig karriere. Studentforeningene figurerer alltid på listene over CV-tips for studenter som ønsker seg erfaring og nettverk. I flere bransjer er engasjement mer verdsatt enn karakterene. Det er et sted å møte folk på tvers av studier, trene, debattere, danse, skrive, eller bare drikke øl og klage på hvor elendig rivalforeningen er.

Les også: "Studentpolitikken trenger en hjertestarter"

Aktiviteten i foreningene de to siste årene kan ikke sees på som representativt for hva foreningene har potensiale til å få til

Det krever en enorm innsats å bygge organisasjonskultur når man returnerer til kontorene, det har vi hørt utallige ganger fra forskjellige forskere i arbeidslivet. Men det er vanskeligere å si hvordan man skal bygge opp igjen en studentforeningskultur som har hatt svært vanskelige kår i halvannet år. Foreningsdagene blir kanskje enda mer viktige i år enn før. Informasjonsarbeid og bevissthet, både hos studentmassen og i administrasjon og studentpolitikken vil være sentral.

Kanskje er det ikke nok å stå på stand i år. Kanskje må man oppsøke studentene andre steder, og videreføre strikking i parken eller utendørs aerobictime. Denne gangen ikke fordi man må, men fordi man kan, og fordi det er tilgjengelig for en større gruppe studenter. Det må bevilges midler, og nok midler. Ny leder i Velferdstinget, Maika Marie Godal Dam har uttalt at det å bygge opp igjen studentfrivilligheten vil bli en av de tre viktigste sakene for Velferdstinget det kommende året.

Det må videreføres med gode tiltak. Aktiviteten i foreningene de to siste årene kan ikke sees på som representativt for hva foreningene har potensiale til å få til. Både UiO og Oslomet har ordninger der man kan søke om midler for å få i gang aktivitet, og dette er det viktig å informere om i de rette kanalene.

Det finnes lyspunkter. Flere studiesteder planlegger større arrangementer i løpet av høsten for å få studentmiljøet på beina igjen. På HF har man en slags Fadderuke 2.0, for andreårsstudenter som falt gjennom i fjor. Og sommer kjøpte SiO et nytt studenthus i St. Olavsgate 23, som kanskje kan bli sårt tiltrengte lokaler for flere ulike foreninger.

Jeg har derfor en oppfordring til alle gamle og nye studenter. Ta alt engasjementet dere har brent inne med under korona og engasjer dere. Listen over foreninger er lang, og listen over potensielle møter, quizer, fotballkamper, strikkekvelder, fjellturer og debatter å delta på er enda lenger. Vi har alle et ansvar for å bygge opp igjen studentmiljøet, og jeg kjenner ingen som har angret på å engasjere seg.

Les også: Kritiserer statusjag og målmani i høyere utdanningsinsitusjoner "Akademisering på villspor"

Powered by Labrador CMS