Homeopati mot kjønnsforskjeller

Venstrealliansen svarer [lektorstudent Anine Norén](aa) med at når kvinnenavn er underrepresentert på pensumlistene, ser de dette [«som et tegn på at det nettopp er andre faktorer enn kvalitet som spiller inn»](bb). Utspillet vitner om manglende innsikt og fremstår som et desperat forsvar av ren symbolpolitikk.

Av innlegget fremkommer det at toppkandidatene til Venstrealliansen går for VM-gull i overforenkling, da de skriver at «d fremgår det at 94 prosent av britiske matematikkprofessorer er menn. At kvinner er underrepresentert på pensumlistene, er et symptom på det underliggende problemet om at kvinner er underrepresentert i akademia, og å kvotere pensumbøker er ingen hensiktsmessig løsning på dette.

Les også: «Kjønner du poenget?»

Argumentasjonen kommer også fra et tydelig samfunnsvitenskapelig og humanistisk perspektiv, da forfatterne peker på nye perspektiver som en fordel ved «et mer mangfoldig pensum». Personlig tror jeg ens kjønnsidentitet har liten innvirkning på hvilket «perspektiv» man tar på partielle differensialligninger, kvantemekanikken og molekylærbiologien.

Venstrealliansen ser ut til å tro at det er ubegrenset tilfang av valgmuligheter for pensumlitteraturen i alle emner. Å tro at føringer på pensumvalg basert på mangfoldighetsbetraktninger ikke vil forringe den faglige kvaliteten, er i beste fall naivt, all den tid det allerede er vanskelig å finne lærebøker som dekker akkurat det rette stoffet i mange emner. Evidensen for dette ligger i den utstrakte bruken av kompendier og notater forfattet av universitetets egne ansatte.

Les også: «Gutter kan også gråte!»

Kvotering på pensumlistene for å utjevne kjønnsforskjeller er som homeopati mot hjernekreft: Det føles kanskje betryggende der og da, men det koster, og problemet består ufortrødent. Skal vi oppnå en bedre kjønnsbalanse i akademia, må vi slutte å kaste bort tid på symptombehandling og heller vie ressurser til tiltak som virkelig gjør en forskjell.