Innføres vaksinepass, må studentene frem i køen
Det er lettere å vente på vaksine i et hus enn på fem kvadratmeter.
Etter det som snart føles som en evighet, begynner den norske befolkningen å opparbeide seg en vaksineskapt immunitet mot viruset som har herjet planeten det siste året. Det ser ut til at vi kan få noe av friheten vår tilbake allerede til sommeren. Kanskje til og med før, kanskje etter. Pessimisten i meg tipper etter.
Er det noe vi har lært det siste året, er det at mye kan skje på kort tid. Nye mutasjoner er én faktor, en annen er endringer i vaksineprogrammet. Først ble Astra Zeneca-vaksinen foreløpig lagt på is på grunn av sannsynligheten for blodpropp, lave blodplater og blødninger. Nå granskes Johnson & Johnson-vaksinen etter flere tilfeller av alvorlig blodpropp etter vaksinering, og EU har utsatt utrullingen av vaksinen.
Johnson & Johnson-vaksinen er avgjørende for det norske vaksineprogrammet. Dersom verken Astra Zeneca eller Johnson & Johnson blir brukt, går 40 prosent av de forventede vaksinedosene ut av prognosene, skriver Aftenposten. Forsinkelsen dersom de uteblir, kan bli på opptil tolv uker.
Les også: «Studentpolitikken trenger en hjertestarter»
Samtidig diskuterer politikere nå muligheten for et vaksinepass. Uansett hva man mener om å skape et A- og B-lag mellom unge sulteforet på sosial kontakt og festglade pensjonister med Moderna i blodomløpet, kan det bli en realitet om ganske kort tid:
«Norge deltar også i det europeiske arbeidet med koronasertifikater, og den norske løsningen vil være i tråd med EUs digitale grønne sertifikat», sa Solberg til Stortinget forrige onsdag.
Dersom vaksineprogrammet forsinkes, vil ikke alle være vaksinert i det forholdsvis kjappe tempoet vi har regnet med, og det blir derfor et større behov for en nøye gjennomtenkt prioritering av hvem som skal få nyte friheten sin. I det tilfellet finnes det gode grunner for å prioritere unge mennesker i vaksinekøen, så fort risikogruppene er vaksinert.
Når det bare er seks personer under 40 år som har dødd til korona i Norge, er det ikke usannsynlig at flere unge har mistet livet som følge av psykiske helseskader enn av viruset
Det siste året har skoleelever vekslet mellom røde og grønne lys med hjemmeundervisning over Teams den ene uka og kohortkaos på skolene den andre. Studenter husker så vidt hvordan innsiden av et seminarrom ser ut. Mange ferske studenter har ikke hatt muligheten til å få studiekamerater, der de har sittet innestengt alene i små hybler avskåret fra sosial kontakt.
Etter koronakrisa kommer en psykisk helse-krise. Den er for så vidt allerede i gang. Blant unge under 18 meldes det om økning i henvendelser om spiseforstyrrelser, vold og selvmordstanker. Også blant studentene, som etter planen skal vaksineres til slutt (og dermed også får vaksinepass sist), er det tegn til bekymring. I 2020 ble det gjennomført rekordmange konsultasjoner hos SiOs psykisk helse-tilbud. I Bergens samskipnad har køen for psykologtime vokst til det dobbelte og ventetiden har gått fra to til opptil seks uker.
Det er ikke så rart når [tre av fem studenter føler seg mer ensomme](gg) under pandemien, to av tre sliter med å strukturere hverdagen og fire av ti føler seg oftere nedstemt nå enn før pandemien. Én av fire studenter som bor alene, sier de har oppsøkt psykolog under pandemien.
Når det bare er seks personer under 40 år som har dødd til korona i Norge, er det ikke usannsynlig at flere unge har mistet livet som følge av psykiske helseskader enn av viruset.
For studenter kan den ekstra ventetiden ved en forsinkelse utgjøre forskjellen på en reell studiestart og fadderuke
Les også: «Filosofene: Samfunnsdebattens unnasluntrere»
Det er uomtvistelig at viruset er mindre skadelig og dødelig for de under 30 enn for de eldre – oppofrelsene fra unge har i hovedsak vært for å beskytte de i risikogruppene. Unge flest har villig og gledelig gått med på og føyet seg etter tiltakene for å skåne bestemor og bestefar.
Når de over 75, risikogruppene og helsepersonell er vaksinert, er det på tide å skåne de unges psykiske helse. De unges velvillighet kan fort bli satt på prøve dersom studenter gjennom vinduene på sine trange drittleiligheter ser femtiåringer som reiser direkte fra hjemmekontoret til Gran Kanaria for å feire friheten med billige paraplydrinker.
De middelaldrende burde klare å vente noen uker – eller kanskje et par måneder – ekstra på vaksinen, mot at unge folk får tilbake friheten sin. Som helseminister Bent Høie sa i fjor: «Neste sommer finnes ikke når du er ung.» Da burde vi sikre at denne sommeren i det minste finnes for de unge. For studenter kan den ekstra ventetiden ved en potensiell forsinkelse i vaksineprogrammet utgjøre forskjellen på en reell studiestart og fadderuke – en avgjørende tid for å skape nettverk og vennskap for hele studieløpet.
Etterlyser kunnskap om å gjenkjenne barn som utsettes for overgrep: «Lær meg å se»
Unge folk har allerede tapt et år av livet, i en periode hvor mye av identiteten, dannelsen og holdningene formes. Vi har ofret vår psykiske helse for å redde de eldres fysiske helse. Nå må solidariteten gå andre vei. Det er tross alt lettere å vente på vaksine en måned ekstra i et hus enn på en hybel.