UiO leker kasteball med studentene
«Det er godt kjent at store beslutninger fattes best med et kaldt hode og et varmt hjerte. Dette virker det som om ledelsen ved Universitetet i Oslo helt glemte da de besluttet å stenge campus denne uken», skriver Oline Sæther og Aksel S. Noonan.
Mandag 15. mars klokken 23.13 mottok UiO-studenter en e-post om at campus skulle stenge klokken 12.00 påfølgende dag. Det er til å forstå at UiO-ledelsen oppfattet situasjonen som alvorlig etter mandagens to pressekonferanser. Trolig følte de et ansvar for å bidra til å senke smitten. Er det noe ledere burde ha lært i løpet av pandemiåret, så er det at forhastede beslutninger sjelden er gode beslutninger – uansett om det handler om å stenge Vinmonopolet eller campus på UiO.
Siden 12. mars 2020 har det vært regjeringen som har regulert om universiteter og høyskoler får ha campus åpen eller ikke. Ved å stenge campus på eget initiativ blander UiO seg bort i avgjørelser de ikke har grunnlag for å ta.
Tiltakene som ble annonsert på mandagens pressekonferanser, var basert på vurderinger av fagfolk og fattet av samfunnsledere. Disse fagfolkene vurderte det ikke som nødvendig å stenge universitetene og høyskolene i Oslo. Da er det desto mer påfallende at UiO-ledelsen, som verken er fagfolk med smittevernkompetanse eller samfunnsledere, likevel gjorde det. Dette overrasket mange, spesielt ettersom UiO har stått i bresjen for studentene sine under tidligere nedstenginger.
Denne uken virket det derimot som om UiO handlet på instinkt - uten hensyn til verken lovverket eller eget ansvarsområde i det nasjonale beredskapsarbeidet. Med tanke på de siste månedenes korrespondanse mellom UiO og Kunnskapsdepartementet om rangering av nasjonalt lovverk og lokale forskrifter ved UiO, er det kanskje ikke så overraskende.
Hvordan kan studentene ha tillit til en ledelse som handler uten engang å konsultere dem?
Universitas mener: «UiOs ‹helhetsvurdering› står til stryk»
Måten universitetsledelsen forhastet besluttet å stenge campus på, er nemlig i direkte strid med Universitets- og høyskoleloven § 4.1. I paragrafen står det: «Studentorganene skal høres i alle saker som angår studentene på det aktuelle nivå.» Studentparlamentet er det øverste studentorganet ved UiO. Å stenge campus er noe som uten tvil angår studentene.
Ble Studentparlamentet hørt eller inkludert i beslutningen om å stenge campus? [Nei](bb). Hvor lavt står ledelsens tillit til studentene når de handler slik? Og hvordan kan studentene ha tillit til en ledelse som handler uten engang å konsultere dem?
Ledelsen kan ikke unnskylde seg med manglende kunnskap om lovverket. Spørsmålet om hvordan studenter skal inkluderes i beredskapsarbeid ved UiO, har vært en intern debatt ved UiO siden mars i fjor. UiO-ledelsen har dermed alle forutsetninger for å inkludere studenter når de fatter en så inngripende beslutning. Når de likevel handler uten å ha med seg hodet, svekker det ikke bare studentenes tillit til UiO – det kan gå utover både smittevern og studentenes psykisk helse.
Les også: «Filsofene: Samfunnsdebattens unnasluntrere»
Da UiO-studentene fikk e-post om at campus stenger på mindre enn tjuefire timers varsel, hadde mange studenter ikke en egnet arbeidsplass å dra til tirsdag morgen. Noen dro derfor til Oslomet for å lese der, ettersom de fortsatt holdt åpent. Slik bidro UiOs beslutningkåthet til at UiO-studenter dro til lokaler de vanligvis ikke oppholder seg i. Flere studenter samlet seg på mindre arealer og færre plasser.
Mange av oss har ennå ikke opparbeidet seg livserfaringen og det sosiale nettverket som bygger motstandsdyktighet mot utfordringene pandemien byr på
Stenging av kun én av campusene i Oslo er dermed ikke bare et udemokratisk og ineffektivt tiltak – det kan være direkte smittefremmende. Når studenter drar til lesesaler ved UiO, booker de plass på forhånd, slik at smittesporing blir enkelt. Dette kan de ikke gjøre ved Oslomet. Om det nå blir smitteutbrudd ved Oslomet, kan UiO-studentenes flukt til nye lokaler ha bidratt til å gjøre framtidig smittesporing vanskeligere enn nødvendig.
Kanskje stiller du deg spørsmålet om hvorfor UiO-studenter i det hele tatt dro til Oslomet. Det er fordi virkeligheten er tøff – mange studenter bor på trange hybler uten plass til å arbeide. For mange er muligheten til å dra på lesesalen en kritisk motivasjonskilde i et ensomt og monotont studentliv.
Desperate studenter søker tilflukt der de kan. Studenter er unge voksne – vi lever voksne menneskers liv, men mange av oss har ennå ikke opparbeidet seg livserfaringen og det sosiale nettverket som bygger motstandsdyktighet mot utfordringene pandemien byr på.
Les også: «På tide med rusreform, men regjeringen kunne ha gått enda lengre»
Kanskje bestemmer Raymond Johansen eller Bent Høie allerede i morgen at alle Oslos universiteter må stenges. Det er til å forstå – smitten er høy og stigende. Men uansett hva Høie eller Johansen bestemmer om åpent eller stengt campus, så er det deres beslutning å fatte. Ikke UiOs.
Aksel S. Noonan sitter i Universitas' styre.