Vi krever at SiO senker direktørlønna!
«Hvis man spør den jevne student hva de synes SiO skal bruke penger på, tror vi at de svarer mest mulig studentvelferd, ikke topplønninger», skriver Venstrealliansens representanter i Velferdstinget i dette innlegget.
Direktørlønningen i SiO har over det siste tiåret vokst seg stadig større. I løpet av den nåværende SiO-direktørens virke [har lønna vokst fra 750.000 til 1,8 millioner kroner](aa). Denne veksten over det siste tiåret vært langt høyere enn lønnsveksten til den jevne arbeider i SiO.
Og ingen samskipnad i Norge har et høyere lønnsnivå: Direktørlønningene i studentsamskipnadene i Østfold, Molde og Volda ligger alle under én million, til sammenligning. Nå som det skal ansettes en ny direktør i SiO, har man en gyllen mulighet til å gjøre om på denne uproporsjonalt høye lønnsveksten.
Lederlønningene i norske offentlige selskaper har hatt det vi kan kalle et kappløp mot toppen. Direktørene i offentlige selskaper hevder overfor styrene sine at de vil gå over til konkurrenten dersom styret ikke går med på lønnsforhøyelser.
Det samme tenker så klart konkurrentens styre. Men halvparten av SiOs styre er valgt inn av oss studenter. Hvis man spør den jevne student hva de synes SiO skal bruke penger på, tror vi at de svarer mest mulig studentvelferd, ikke topplønninger.
SiO er ikke bare direktøren, men også kokkene i kantina, vaktmesteren i studentboligene og alle de andre som jobber i samskipnaden
Les også: «På tide med rusreform, men regjeringen kunne gått enda lengre»
Vi har fremmet forslag i Velferdstinget om å begrense SiO-direktørens lønn fordi vi mener at det er fornuftig å minske avstanden mellom direktøren og de ansatte. Vi anerkjenner det viktige arbeidet en direktør gjør, men SiO er ikke bare direktøren, men også kokkene i kantina, vaktmesteren i studentboligene og alle de andre som jobber i samskipnaden. Verdien av de ansatte og direktørens arbeid bør verdsettes likere.
Det hevdes også i debatten at vi trenger høye lønninger for å sikre bedre styring, men det er mange faktorer som påvirker styring som ikke handler om lønnsnivået. Graden av ambisjon, kunnskaper, sammensetningen av styret og rett og slett ønsket om å gjøre en god jobb er like viktig som lønna man har, så lenge den ikke er altfor lav. Det følger ikke automatisk at dersom man øker lønna med 100.000, så fører dette naturlig til bedre styring. Det er også en fare i fremtiden for at høye lønninger ikke straffer dårlig styring.
Les også: «Nyansene i Harry Potter er flere enn du kan se, Nordseth!»
Dette handler ikke om budsjett, men om at det skaper usunn kultur i bedriften når direktørlønna løper fra de ansattes. Samskipnaden er et helhetlig selskap som fungerer best når alle drar i samme retning.