foto: Foreningen for tryggere ruspolitikk / Privat

På tide med rusreform, men regje­ringen kunne gått enda lengre

«Vi er skuffet over at regjeringen ikke valgte å lytte til rusreformutvalgets anbefaling om å slette rullebladet for dem som allerede har blitt straffet for lovbruddene som foreslås avkriminalisert», skriver Mikkel Ihle Tande og Lars Kristiansen fra Tryggere ungdom i dette innlegget.

Regjeringen la 19. februar frem sitt forslag til rusreform. De følger anbefalingene fra rusreformutvalget om å gjennomføre en avkriminalisering av bruk og besittelse av mindre mengder narkotika, der forelegg og rulleblad erstattes med pålegg om oppmøte ved en rådgivningsenhet for narkotikasaker som skal gi informasjon om helsefarer og tilby hjelp og oppfølging.

Flere har uttalt at unge kommer til å misforstå rusreformen – at dette kommer til å sende et slags signal om at det er tillatt å bruke narkotika. Dette er å grovt undervurdere de unge. Dessuten er det kun politiet og andre motstandere av reformen som i debatten ser ut til å ikke vite forskjellen på avkriminalisering og legalisering. Ungdom vil fortsatt få stoffet beslaglagt, og barnevernet kan kobles inn ved behov.

Når 40 prosent​ av unge som har vært i en nødsituasjon med ulovlig rus, forteller at de har opplevd at ambulanse ikke ble tilkalt – oftest grunnet frykt for politiet – bør alle kunne enes om at straff er problematisk. Med tanke på at rusreformutvalget på bakgrunn av forskningen som finnes på feltet, konkluderte med at det ikke finnes evidens for at straff forebygger narkotikabruk, er det å avkriminalisere både den rasjonelle og humane løsningen.

Universitas' journalist etterlyser flere studentstemmer i rusdebatten: «Forgubbing av ruspolitikken»

En rusreform med fortsatt strafferegistrering er ikke en dårligere rusreform – det er ingen rusreform

Det er tilnærmet ingen uenighet om hvorvidt avkriminalisering bør gjelde for de tyngste brukerne. Konflikten handler om hvorvidt vi skal straffe rekreasjonelle brukere, de som tilsynelatende ikke har problemer med rusbruken sin. Dette vitner om svak forståelse av rusavhengighet.

Det er en glidende overgang mellom den som av og til bruker rusmidler for å takle angst, og den som har en rusbrukslidelse. En modell som gir straffrihet kun for avhengige, gir alle brukere et insentiv til å lyve på seg problemer for å slippe unna straff. En rusreform med fortsatt strafferegistrering er ikke en dårligere rusreform – det er ingen rusreform.

Les også: «En tapt generasjon radikalisert av Harry Potter»

Vi er skuffet over at regjeringen ikke valgte å lytte til rusreformutvalgets anbefaling om å slette rullebladet for dem som allerede har blitt straffet for lovbruddene som foreslås avkriminalisert. Dette betyr at mange nordmenn nektes mulighet til å ta enkelte utdannelser og yrker.

Likevel er vi glade for at regjeringen vil gjennomføre det som kommer til å bli vår tids viktigste sosialpolitiske reform. Det handler om en stor gruppe menneskers rettigheter til å ikke få sin kroppslige og personlige integritet krenket gjennom uforholdsmessig tvangsmiddelbruk, reell likebehandling i helsevesen og arbeidsliv, og til å inkluderes på lik linje med andre i samfunnslivet.