Krever åpenhet: Husleieaksjonistene Kine Marie Michelet, Nina Arnesen, Merita Fjetland og Øystein Fossbraaten Wennersgaard 
kjøper ikke Jonas Virtanens svar mot kravet deres om innsyn i SiOs drift.
Krever åpenhet: Husleieaksjonistene Kine Marie Michelet, Nina Arnesen, Merita Fjetland og Øystein Fossbraaten Wennersgaard kjøper ikke Jonas Virtanens svar mot kravet deres om innsyn i SiOs drift.Foto: Privat

Husleieaksjonister:

Studentene har rett til innsyn

«Demokratisk påvirkning på studentsamskipnaden krever innsyn for studentene. Markedsprinsipper bør ikke være førende og nekte oss innsyn!», skriver fire studenter som aksjonerer for lavere husleie, i dette innlegget.

Det har vært mye blest om lavere husleie og større påvirkning i SiOs drift. Vi kan lese i Universitas 10. februar at det er stor stridighet om dette kravet. Jonas Virtanen, styreleder i SiO på vegne av studentene, sier at: «Mye av det som er grunnen til at vi holder ting skjult i dag og har lukkede styrepapirer, er fordi det er konkurranseutsatt.»

Vi mener at det kritikkverdig at studentskipnaden styres som en privat bedrift. For mer demokratisk påvirkning mener vi innsyn i budsjetter er kritisk.

Offentlighetsloven gir rett til innsyn i offentlig forvaltning. Da ville alle kunne kreve innsyn i SiOs saksdokumenter, budsjetter og journaler. For eksempel må vi i dag ta SiO på ordet om at det er umulig å ha lavere husleie.

I debatten om leiepriser i SiO presenteres vi stadig med forskjellige tall som tilsier at leiekutt vil bli altfor dyrt. Men dette blir vanskelig å forholde seg til når vi ikke har tilstrekkelig innsyn. Fra SiO Bolig ønsker vi blant annet innsyn i driftskostnadene og renoveringskostnadene.

Tidligere leder i Velferdstinget mener studentene aksjonerer på tynt grunnlag: «Kunnskapsløse (eller egoistiske?) husleiekrav»

Det er en trend i offentlige virksomheter å drive som private bedrifter etter nyliberalistiske prinsipper. En offentlig virksomhet skal i første omgang bidra til å sikre borgernes rettigheter til velferdsgoder. Her er en vesentlig forskjell fra private bedrifter.

Av SiO ønsker vi å bli behandlet som borgere, ikke som kunder som benytter seg av en tjeneste. Vi mener at demokratisk påvirkning burde veie tyngre enn markedshensyn i SiO. Ved å unngå å gi studenter innsyn viker SiO fra dette prinsippet.

Av SiO ønsker vi å bli behandlet som borgere, ikke som kunder som benytter seg av en tjeneste

Det bør gå an å sette spørsmål ved at en studentsamskipnad skal driftes på denne måten. Markedsprinsipper er ikke det samme som prinsipper for velferdstilbud. En privat bedrift bør alltid styre etter prinsippet for tilbud og etterspørsel.

Men prinsippet for tilbud og etterspørsel tilsier at prisnivået på tjenestene egentlig kan bli mye høyere, så lenge ikke etterspørselen faller. Det er ikke prinsippene vi bør ha for en velferdstjeneste, som skal ha som mål å vektlegge velferden til studentene.

Les også: «På tide med en boligreform i SiO»

Virtanen hevder at budsjettene er «unntatt offentligheten uansett om vi var underlagt offentlighetsloven». Men som offentlighetsloven er formulert i dag, stemmer ikke dette. Loven krever særskilt begrunnelse for å gi unntak, for eksempel ved saker som har taushetsplikt eller angår organinterne dokumenter.

Vi oppfordrer til å støtte kampanjen #reduserhusleia i SiOs studentboliger for å jobbe sammen for lavere husleie og mot urettferdig boligpolitikk.