Foto: Privat

UiO-student til regjeringen:

Skjerp dere

«På fredag ble det klart at vinterferien kan foregå som normalt, mens vi studenter må holde oss hjemme. Regjeringen, et gratis råd: Dere må skjerpe dere», skriver Elise Lystad, masterstudent ved UiO, i dette innlegget.

Studiebarometeret viser at fire av fem studenter savner det sosiale miljøet sitt, og halvparten er mer ensomme enn før korona. Men statistikk er kjedelig og uforståelig; la oss vende til det virkelige liv og ta et veldig enkelt erfaringsbasert og filosofisk argument (slik jeg har sett dem gjøre i exphil).

Hva er vinterferie? Jo, det er kos og hygge, hyttetur, snø, ski og aking, vanligvis mellom uke 7 og 9. Et nyttig og deilig avbrekk, som gjør resten av året litt lettere.

Hva er studier? Et intellektuelt rettet arbeid som gir deg redskaper til å stille sterkere i et selvvalgt yrke. Legg merke til ordvalget «arbeid». De fleste studerer på heltid, og det vil ikke være feil å sammenligne studier med jobb. Klart, det er mange studenter som lever livet, særlig siden de styrer egen timeplan. Men studier er like fullt hardt arbeid.

Så det er åpent for at nordmenn får dra på hytta eller hotell, som begge krever en ryddig økonomi og for mange er en evig ønskedrøm. De fleste som verken har arv eller høy lønning, må klare seg pent uten. Som en uten begge kan jeg bekrefte at det gjør jeg, stort sett, når jeg ikke er rasende sjalu på overklassen.

Men studenter, på et vis fulltidsansatte ved universitetet, får ikke dra på lesesalen. Selv om smittevernet er godt, er hele universitetet stengt. Det ville gjøre det vanskeligere for mange studenter å fullføre på normert tid, kanskje også å fullføre i det hele tatt.

Les også: «Det er absurd å skulle holde campus stengt»

Dersom jeg, selverklært ressurssterk, sliter såpass mye med både god plass hjemme og trygg jobb, hvordan er det da for studenter på tolv kvadrat og i kollektiv?

Jeg er en såkalt ressurssterk student. Jeg har sparepenger, kapasitet og driv. Jeg skriver debattinnlegg og er til tider altfor aktiv i studentfrivillighet. Før lesesalene stengte i slutten av januar, skrev jeg i snitt 1000 ord om dagen, og så dro jeg på jobb etterpå. Jeg er ikke permittert, jeg skal si med én gang at jeg er både priviligert og heldig.

Hva gjør jeg hjemme? Jeg setter meg ned ved pulten. Jeg reiser meg opp, går en runde i stua, husker at jeg egentlig satt meg ned for å studere. Tar en slurk kaffe. Åpner en bok, lukker den. Blir rastløs av kaffen, kjefter på samboeren. Stirrer på et blankt dokument på pc-en. Og så tenker jeg: Dersom jeg, selverklært ressurssterk, sliter såpass mye med både god plass hjemme og trygg jobb, hvordan er det da for studenter på tolv kvadrat og i kollektiv?

Les også: «Kunnskapsløse (eller egoistiske?) husleiekrav»

Jeg får ikke egnede omgivelser til å gjøre jobben min, studiene. Jeg lurer på om jeg klarer å fullføre på normert tid, i likhet med andre studenter. Jeg får beskjed fra Henrik Asheim om å se «It’s a Sin» på HBO. Bent Høie sier vi ikke kan stoppe folk fra å dra på vinterferie, og implisitt, men vi kan stanse studentene fra å dra på lesesalene. Espen Nakstad ber studiestedene tilrettelegge for møteplass ute, med utebukse. Vel, jeg har ikke utebukse. Og ikke har jeg hytte heller, hvor jeg faktisk har lov til å studere.

Så du må gjerne sponse utebuksa mi, Nakstad, så skal jeg samle medstudentene. Kanskje jeg dropper dyre konsulenthonorar for å fortelle Høie og Asheim og resten av regjeringen det åpenbare: Dette holder ikke mål. Hadde regjeringen gått opp til eksamen, så hadde de strøket. Skjerp dere. Åpne lesesalene i går.