Foto: Privat

Studiebarometeret 2021:

Har vi råd til å glemme en hel generasjon studenter?

«Vi må få i gang prosjekter med oppsøkende behandlings- og oppfølgingsteam som hjelper studenter, og kommunene må ta initiativ til tiltak som motvirker ensomhet», skriver Trygve Lyshagen Tømmerås fra Grønne studenter i dette innlegget.

Vi i Grønne studenter mener at det er på høy tid at regjeringen setter studentenes psykiske helse på agendaen. I snart over ett år har vi sett at studenter sliter med psykisk helse, ensomhet og mangler motivasjon i studiehverdagen.

Studiebarometeret som nylig ble publisert, viser at to av tre studenter sliter med å strukturere studiehverdagen. Samtidig savner åtte av ti det sosiale studiemiljøet. En undersøkelse gjort av Røde Kors viser at én av tre i befolkningen opplever ensomhet. Ungdommer mellom 16 og 24 år kommer verst ut, der hele 55 prosent følger seg ensomme.

Våren 2020 bevilget regjeringen 400 millioner kroner til ensomhetstiltak for eldre. Dette hyller Grønne studenter, men vi lurer på når regjeringen skal prioritere den mest ensomme gruppen i samfunnet?

Les også: «Et system for utvikling av psykisk sykdom»

Formelt har kommunene ansvaret med å følge opp studentenes psykiske helse. Realiteten er at mindre kommuner har problemer med å gi fastlegetjenester til studentene. Kommunene har ikke økonomi til å takle utfordringene. Som resultat må studentsamskipnadene ta over kommunale oppgaver, slik som barnehager og helsetjenester. Studentene må finansiere dette gjennom semesteravgiften.

Derfor vil Grønne studenter at lavterskeltilbudet må styrkes og gjøres mer tilgjengelig, slik at det ikke oppleves dramatisk eller komplisert å søke hjelp. Kommunene må utvikle handlingsplaner for psykisk helse med et studentperspektiv og ta høyde for antallet studenter i kommunen.

Vi er alle tjent med at studentene følges opp og fullfører på normert tid

Vi må få i gang prosjekter med oppsøkende behandlings- og oppfølgingsteam som hjelper studenter, og kommunene må ta initiativ til tiltak som motvirker ensomhet. Dagens system har for lang ventetid og oppleves ofte for komplisert for studentene.

Til og med lederen for Kunnskapsdepartementets kvalitetssikringsorgan Nokut, [Kristin Vinje], har understreket at vi må prioritere studentene «på lik linje som barn og unge». Likevel møter ikke Miljøpartiet støtte fra andre partier på Stortinget.

Les også: «Nå må det være studentenes tur»

Allerede høsten 2020 fremmet Miljøpartiet de Grønne et alternativt statsbudsjett der det ble satt av 40 millioner kroner til psykologtjenester for studenter, slik at studentene ikke lenger må finansiere egne helsetjenester over semesteravgiften. Videre ble det foreslått satt av store summer for å kunne innføre maksimal én ukes ventetid for første møte mellom pasient og spesialist i psykisk helse. Det ble også foreslått at skolelevene skulle bli ivaretas med en kraftig økning i budsjettene til skolehelsetjenestene.

Studiebarometeret viser at to av tre studenter har redusert studiemotivasjon. Har vi virkelig råd til å miste en generasjon med studenter? En student som dropper ut av studiet, sitter igjen med studielån, ingen utdannelse og ingen rett til dagpenger. Samfunnet bruker store summer på utdannelsen vår, i håp om at studentene vil bidra tilbake til samfunnet senere.

Å ikke prioritere den mest ensomme og potensielt lønnsomme gruppen i samfunnet er ikke veien å gå. Vi er alle tjent med at studentene følges opp og fullfører på normert tid.