FOTO: PRIVAT

Studen­tenes klimakamp til høyeste­rett

OPPROP: Mens mange studenter venter på eksamensresultater over jula, venter vi i spenning på utfallet av det som har blitt omtalt som århundrets rettssak.

Staten bryter Grunnloven og studentene gjør sitt for å si ifra. I 2016 ga regjeringen tillatelse til oljevirksomhet i Barentshavet, lenger nord enn noensinne. Nå har Natur og Ungdom og Greenpeace tatt staten til Høyesterett i vårt felles søksmål mot ulovlig oljeboring og vi, studenter fra hele landet, var med på reisen.

Les også: «Studentene trenger handling, ikke ord»

Tar klimastreikerenes krav til retten

I 2016 delte Norge ut tillatelser for helt nye og hittil urørte områder for oljeleting, bare få uker etter de signerte Parisavtalen. I 2019 streiket over 40 000 elever og studenter for å bremse effektene av klima- og naturkrisa. Få uker senere utlyste regjeringen 90 blokker i Barentshavet.

De unge stemmene våre blir ikke hørt, selv om fakta er at:

• Utslipp fra fossile brensler, som olje og gass, er det største bidraget til menneskeskapte klimaendringer.

• Norge eksporterer 500 millioner tonn CO2 hvert år i form av fossilt brensel.

• Forskning viser at å avslutte norsk oljeproduksjon vil redde kloden for tre ganger Norges nasjonale utslipp hvert år.

Overgangen fra fossil til fornybar energi er et av de viktigste, mest betydningsfulle tiltakene vi kan gjøre i klimakampen. Tusenvis av norske ungdommer og unge voksne har forstått det, og jobber hver dag for at de voksne også skal forstå det. Gjennom streik, aksjoner og nå også en rettssak, krever vi vår rett til et levelig miljø, og heldigvis har vi en grunnlov som gir oss nettopp den retten.

Opp til Høyesterett

Grunnloven § 112 sier blant annet «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares». Samt sier den at staten aktivt skal ivareta dette. Nå er det opp til Høyesterett å slå fast om staten må ivareta denne retten, eller om loven bare er til pynt.

I tingretten hevdet nettopp statsadvokaten at § 112 bare var til pynt, og at statens ansvar kun er å gjøre «noe» for klima, ikke å gjøre «nok». På dette punktet tapte staten i retten.

I lagmannsretten fikk vi rett i mye. Dommen i lagmannsretten var enig i at vi har en rett til et levelig miljø, og at Norge har ansvar for norsk olje i utlandet, men at tillatelsene vi saksøker for burde få stå urørt. Om tillatelsene får stå urørt vil det bli mer oljeboring i nord. Folket har en rett til et levelig miljø og løsningen på klimakrisen haster mer enn noensinne.

Før saken ble tatt til Høyesterett i plenum 4. november, kom det fram at viktige opplysninger om 23. konsesjonsrunde var holdt igjen av Olje- og energidepartementet og Ola Borten Moe. Det viser seg at miljøorganisasjonene hadde rett i at, hvis man regnet riktig om forventede verdier i Barentshavet ville det hele bli et stort tapsprosjekt i milliardklassen, skulle oljeprisen falle. Dette er noen av de grove saksbehandlingsfeilene, som viser at dette søksmålet er nødvendig for å ta vare på de svært sårbare områdene i Barentshavet.

Les også: «Flere muligheter for en fullverdig campus»

Vi lurer på, hvis ikke denne saken er et stort nok overtramp til at det bryter grunnlovens §112, hva gjør det da? Er det greit å ødelegge jordkloden bit for bit? Eller tillatelse for tillatelse? Eller fordi vi tjener penger på det? Vi ønsker oss en levelig fremtid, og har tatt staten til høyesterett med mål om at tillatelsene må bli trukket tilbake.

Vi har tatt staten til Høyesterett

Vi vil ha en reell forandring, ikke symbolpolitikk! Vi tok staten til Høyesterett fordi Norge ikke kunne fortsette å ødelegge klimaet, og fordi staten ikke tar ansvar lenger enn sin egen nesetipp, fordi klimaendringene skjer nå, fordi naturen bygges ned, fordi vår framtid ikke skal gambles med, fordi vi krever vår rett til et levelig miljø. Men først og fremst saksøkte vi staten fordi Stortinget og Regjeringen må følge Grunnloven.

En ønskelig klimafremtid

Som klimaengasjerte studenter, håper vi på, etter endt rettsak i høyesterett, at staten skal kunne forstå at det og borre etter olje i arktis er en dårlig ide. Vi ønsker å sette lys på grunnlovens paragraf §112, som staten åpenlyst bryter. Vil vi ha en stat som ikke bryter loven, vi vil ha rettferdighet, og vi vil ha det nå.

Underskrevet:

Aurora Kobernus, leder i Naturvernstudentene på UiO

Matilde Angeltveit, UiO

Øystein Fossbraaten Wennersgaard, UiO

Hilja Løvvik, leder i kNUst Oslo

Sandra Butoyi, Oslo

Mikkel Sibe, leder av Naturvernstudentene OsloMet

Anine Guldhaug, OsloMet

Amanda Iversen Orlich, OsloMet

Zakariah Holm, OsloMet

Helene Rigan, leder i Naturvernstudentene UiT

Dan Solberg, Naturvernstudentene på UiT

Jannicke Totland, naturvernutvalget i Natur og Ungdom