FOTO: PRIVAT

Det er lov å rekke opp hånda

Studentene vet at seksuell trakassering er ulovlig, og et kjapt Google-søk viser at de fleste utdanningsinstitusjonene har varslingsmetoder. Likevel uteblir varslingen. Utdanningsinstitusjonene må derfor vise at de tar studentene på alvor.

Samtidig som det ble avdekket utbredt seksuell trakassering i politiet, ble det kjent at også politistudentene har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet og grov trakassering. Blant annet skal noen instruktører ha bedt om seksuelle handlinger fra studenter i bytte mot gunstige vakter eller gode attester.

Les også: Hva kan studenter lære av vekter­streiken?

Til tross for at situasjonen ikke er den samme på alle studiesteder som på Politihøgskolen, viste en undersøkelse fra 2018 at 1 av 4 studenter har opplevd seksuell trakassering i en eller annen form. Tendensen vi ser er likevel at studenter velger å ikke varsle til studiestedet sitt om seksuell trakassering, enten trakassøren er en medstudent eller av en overordnet. Dette er alvorlig.

Uteblivende varslinger vitner om en hysj-kultur ute av kontroll. Det viser også at studieinstitusjonene mangler trygge rammer før, under og etter varsling, noe de er lovpålagt å sikre. Men hva innebærer trygge rammer for varsling om seksuell trakassering?

Les også: «Vis omsorg og rusvett under nedsättningen av byen»

For det første skal rutiner og metoder for varsling være klare og lett tilgjengelig for studentene. JURK mener at universiteter og høyskoler bør kommunisere tydelig ved studiestart hva seksuell trakassering er og hva man kan gjøre dersom man blir utsatt for det. Dette bør også opplyses om på hjemmesidene deres. Studentene er avhengige av å vite om eksisterende rutiner for å ha en reell mulighet til å varsle.

Uteblivende varslinger vitner om en hysj-kultur ute av kontroll. Det viser også at studieinstitusjonene mangler trygge rammer før, under og etter varsling, noe de er lovpålagt å sikre.

For det andre er det helt grunnleggende at alle varsler tas på alvor. Hovedproblemet med varslingsrutinene slik de er i dag er at studentene ikke tror at varslingen vil ha noen effekt og at det kun vil være en ekstra belastning for dem selv. Et fungerende varslingssystem er avhengig av at studentene vet at de blir tatt på alvor når de varsler, og at saken vil bli fulgt opp videre. På bakgrunn av dette mener JURK at utdanningsinstitusjonene må sørge for at det ilegges faktiske konsekvenser for den som har trakassert.

For det tredje er det også en forutsetning for et fungerende varslingssystem at studentene er trygge på at de ikke blir utsatt for gjengjeldelse. Gjengjeldelse er handlinger eller ytringer som medfører skade, ubehag eller ulempe for den enkelte, som følge av varslingen. Dette er ulovlig, men JURK ser i saksbehandlingen at det likevel forekommer.

Sakene om politistudentene viser at studentene er redde for at et varsel til syvende og sist kun vil gå utover dem selv. Et illustrerende eksempel er politistudenten i praksis som ikke varslet om at hun ble grovt seksuelt trakassert, fordi hun var redd for at hun ikke ville få jobb i etterkant.

Seksuell trakassering er forbudt. Det er psykisk belastende for den som blir utsatt, og gjør læringssituasjonen utrygg. Studenter er særlig sårbare ettersom maktforholdet overfor underviseren er skjevt, og trakassøren i noen tilfeller kan sette læringsutbytte og framtidsutsikter på spill.

At forbudet mot seksuell trakassering overholdes, er således avgjørende for at studentene sikres et forsvarlig læringsmiljø. Uten at studentene faktisk varsler, har forbudet mot seksuell trakassering imidlertid lite for seg.