Fakta på bordet

Universitas sin journalist Guro Aasaaren skriver i sin kommentar [«Vi er ferdige med å leke gjemsel nå, SiO»](ii) og fremmer en rekke påstander vi ikke kan la stå ubesvart.

Blant annet skrives det at «Siden VT la om modellen for bevilgning til studentforeningene for to år siden, har ikke potten økt, selv i krisetider.» Dette er faktisk feil.

«Korona, klima og arbeidsliv: Dette skal vi gjøre for deg i år»

Tildelingen av semesteravgift til Velferdstinget har økt hvert eneste år. Dette er en selvfølgelig prioritering fra SiOs side og vi mener at midlene kommer godt til nytte. Vi har tillit til at velferdstinget selv vet best hvordan disse midlene skal forvaltes. Selv i krisetid er det lov å glemme, men når Aasaaren skyter fra hofta og skriver «Vi må få SiO ut av kontorene sine og ut til arenaene der studentene og studentaktørene er» så må vi spørre - har du glemt at vi tidligere i år bevilget 3 millioner øremerket til studentforeninger?

Aasaaren hevder også at studentforeningene tidligere hadde en direkte dialog med det hun omtaler som «SiO-ledelsen» og kunne gi uttrykk for sin bekymring og misnøye. Vi kjenner oss ikke igjen i denne fremstillingen, på samme måte som tidligere går dialogen mellom SiO og studentforeningene gjennom Velferdstinget.

Dette har forblitt uendret og er et viktig parlamentarisk prinsipp, all den tid vi ikke ønsker å hoppe bukk over de som faktisk har gitt oss tillit. Vi vil strekke oss så langt å si at vi er takknemlig for å bli omtalt som en «stille byråkrat».

For det andre er det velferdstinget selv som søker midler de ønsker fra semesteravgiften å dele ut. De siste to årene har Velferdstinget fått nøyaktig det beløpet de har søkt om. Hvorvidt dette er nok, er et betimelig spørsmål, men det er studentenes egne valgte representanter som søker om midler og da også opp til dem å se på prosesser for hvordan dette skal gjøres. Vi tar imot samtlige innspill og håper vi kan bidra til en best mulig prosess for studentene.

Endringen av tildelingsmodellen kom etter det vi opplevde som en uryddig prosess å dele ut midler på. Foreninger kunne bli forespeilet en sum midler det i praksis var umulig å innvilge fra SiO sin side, ikke fordi tiltaket i seg selv ikke var godt, men fordi den totale potten med semesteravgift dessverre er begrenset.

Samtidig har Velferdstinget selv ikke ønsket at midlene skal komme fra andre steder i SiO. Pengene vi tjener på medlemskap hos Athletica, kaffekoppen eller husleien studentene betaler inn til SiO, skal gå tilbake til de tjenestene som studentene faktisk betaler for. En prioritering studentenes eget demokratiske organ har gjort.

Så registrerer vi også at Aasaaren påstår at SiO ikke styres av studenter og ikke vet hva studentene trenger. Om dette skyldes manglende informasjon eller baseres på en selektiv tolkning av hvem som defineres som student, kan vi for ordens skyld legge til at fem av ti styremedlemmer (som utgjør et flertall i styret gjennom styreleders dobbeltstemme ved stemmelikhet) faktisk er valgt av Velferdstinget og avlegger studiepoeng.

Hvorav fire av disse, inkludert styreleder, faktisk er å definere som heltidsstudenter. Vi vil aldri være ufeilbarlige! Vi oppfordrer samtlige studenter til å ta del i studentdemokratiene og påvirke hvordan SiO styres.

På vegne av styret i SiO

Jonas Virtanen