«Ble koronakrisen spikeren i kista for skolepenger?»

Det er knapt studenter på campus, de fleste er reist hjem til sitt hjemsted eller sitter på studentboligene sine og leser pensum og forbereder seg til eksamen eller innlevering av bachelor og master. Mye er som vanlig, det er ikke unormalt at april og mai er måneder hvor mange studenter tar i et saftig skippertak for å gjøre opp for mindre gode prioriteringer tidligere på året, den eneste forskjellen i år er at vi har ikke så mye valg. De fleste må sitte hjemme.

Les også: «Fleksibilitet løser ikke krisa for permitterte studenter»

Jeg mistet personlig mange av mine oppsatte forelesninger da universitetene stengte i midten av mars. Disse forelesningene er nå spilt inn og lastet opp på Canvas, de kan jeg se på nytt igjen og igjen. Forelesningene som gikk som normalt, er også spilt inn, så studentene nå også kan se forelesningene som gikk som normalt, helt fantastisk! Foreleserne er tilgjengelige og setter til og med opp videomøter med kullene for å stille seg åpen for spørsmål fra studentene.

Dette er effektiv og kostnadseffektiv drift av studieprogrammer, noe Mats Kirkebirkeland, en av de største forkjemperne for skolepenger, lenge har vært opptatt av. Driftskostnader av studieprogrammer har vært sentralt i mye av Kirkebirkelands argumentasjon for hvorfor man vil trenge økt inntekt til universitetene og høyskolene gjennom skolepenger.

Det vi nå ser, er et akademia som er langt mer tilpasningsdyktig, kostnadseffektivt og rund i kantene enn veldig mange så for seg var mulig før vi kom inn i denne krisen. Vi ser et grunnleggende rammeverk rundt emner basert på forhåndsinnspilte forelesninger, digitale læringsressurser understøttet av dialog mellom forelesere og studenter. Her kommer da Kirkebirkeland inn og snakker om viktigheten av en studieavgift –skolepenger – som en løsning på at for mange utdanner seg og dette koster for mye.

Les også: «Rapport fra et hemmelig møte»

I stedet for at man i Kirkebirkelands verden må balansere låneaversjon mot motivasjon til å ta et studium, vil jeg heller bruke lærdommen av koronakrisen! Her faller argumentet for skolepenger helt sammen. Hvorfor kreve mer penger av en allerede økonomisk vanskeligstilt gruppe når man kan bruke allerede anvendt innovasjon i universitet- og høyskolesektoren til å drifte mer effektivt både med tid og penger.

Det mange studenter i dag opplever, er et generelt sett greit tilbud fra universitetene og høyskolene, det faglige er slettes ikke dumt, det er ikke i nærheten like bra som før koronakrisen, men hva er egentlig det?

Så skal vi en gang tilbake igjen til hverdagen hvor kontoret er på arbeidsplassen og ikke hjemme i stua og vi har rom for debatt om skolepenger og annet.

Da kommer jeg til å følge spent med på hvordan Kirkebirkeland og hans meningsfeller kommer til å forsøke å få frem viktigheten av å fortsette å flå studentene for å få bunnlinja til å bli bedre, når vi i det samme slaget ser at studentene er en av de gruppene i samfunnet med dårligst vern i en ekstraordinær situasjon. Vi ser også internasjonale studenter som allerede hadde økonomiske krav til sitt studieforløp som da ble plassert i en umulig situasjon da deltidsjobbene forsvant.

Det er på tide å legge debatten om skolepenger død, universitetet- og høyskolesektoren har vist seg endringsvillig på en måte få anså som mulig før korona. Det har vist seg å være et handlingsrom som bør ytterligere utforskes lenge før skolepenger kommer opp som et alternativ. Innovasjon og tilpasningsdyktighet har vist seg å være en retning verdt å utforske. Da forventer jeg at Kirkebirkeland og hans meningsfeller jager på sektoren for å videreutvikle denne innovasjonen og tilpasningsdyktigheten i stedet for å kreve skolepenger. Da ligger det på universitetene og høyskolene å vise at de er villige til å fortsette å utvikle seg i denne retningen, slik at høyere utdanning blir mer tilgjengelig, ikke mindre.

Les også: «Samfunnet trenger samfunnsvitere og humanister. Er det så vanskelig for Arbeiderpartiet å forstå?»