Illustrasjon: Øivind Hovland

Studenter har ikke deltids­jobb for å spe på ølbud­sjettet, Asheim

I dag ble den såkalte krisepakken for studentene i lys av korona-krisen lansert. Det minner mer om en drittpakke.

Det kan vel ikke hevdes at forventningene til de varslede studenttiltakene har vært enorme, men fasiten som nå foreligger, er enda mer stusselig enn man i forkant hadde trodd:

Studenter vil få utbetalt stipend og lån for resten av semesteret sammen med utbetalingen for april. Det utgjør for de fleste 27.550 kroner. I tillegg får de som har mistet arbeidsinntekt på grunn av korona-krisen, mulighet til å ta opp et ekstra lån på 26.000 kroner.

Norske myndigheter vil med andre ord kompensere for studentenes tapte arbeidsinntekt på samme måte som Bank Norwegian eller Santander kan – med lån. Her bør det selvsagt nevnes at studentene vil være prisgitt Lånekassens gunstige betingelser, men vi kan likevel tenke oss hvordan ordinære arbeidstakere ville reagert hvis dagpengene ble utbetalt i form av lån.

Les også: «Kjønner du poenget?»

I denne situasjonen er det verdt å minne om at arbeidende studenter også betaler skatt og trygdeavgift. De arbeidende studentene er heller ingen liten gruppe. I årevis har det fra politikernes side blitt lagt opp til at studenter faktisk jobbe ved siden av studiene, da stipendet på langt nær er nok til å dekke grunnleggende utgifter.

Likevel har studentene som jobber deltid, null rett på dagpenger, og får i utgangspunktet heller ikke sosialhjelp. Det finnes imidlertid forståelige grunner til at studenter ordinært ikke har rett på disse ytelsene, først og fremst på grunn av at det ikke kan stilles de samme kravene til studenter fra Nav om å skaffe seg «enhver jobb tilgjengelig», som det til andre arbeidssøkende kan.

Når regjeringen nå tilbyr studenter å ta opp et lån på ytterligere – og maksimalt – 26.000 kroner, for å dekke opp for at de ikke har rett til de ordinære velferdsytelsene ved arbeidsledighet, kan man jo forsøke å tolke det i beste mening. Kanskje er det oppriktig 26.000 kroner statsråd Asheim tror er det tilstrekkelige beløpet for at studentene skal få økonomien til å gå rundt. Vi får jo håpe at han tror det.

I fare for å høres utakknemlig ut: At regjeringen nå sørger for én samlet utbetaling av semesterets tre gjenværende stipendmåneder, samt muligheten til å søke om ytterligere lån på 26.000 kroner, er en svært kortsiktig løsning. Alle prognoser sier at korona-krisen vil ramme samfunnet, arbeidsplasser og følgelig studenter i lang tid.

Men la oss være ærlige. For mange studenter er ikke 26.000 kroner nok å rutte med – særlig når det attpåtil skal holde i flere måneder fremover. Det er for eksempel nærliggende å tro at det ikke vil være nok til å dekke utgiftene til studenten som har jobbet i femti-prosent-stilling eller mer, studenten som er alenemor med boliglån, eller de mange studentene som har fulgt politikernes oppfordring om å returnere midlertidig til studier for å realisere kompetansereformen og gjøre seg sexy for fremtidens arbeidsliv.

Les også: «Klassedelte seminarrom»

Det synes i det hele tatt nødvendig å minne statsråden om at studenter ikke er én homogen gruppe. De aller fleste studenter har ikke en deltidsjobb for å spe på ølbudsjettet, men for å dekke helt prekære utgifter – som mat, strøm og husleie.

I fare for å høres utakknemlig ut: At regjeringen nå sørger for én samlet utbetaling av semesterets tre gjenværende stipendmåneder, samt muligheten til å søke om ytterligere lån på 26.000 kroner, er en svært kortsiktig løsning. Alle prognoser sier at korona-krisen vil ramme samfunnet, arbeidsplasser og følgelig studenter i lang tid. Da vil det med andre ord kreves hardere lut for å bøte på kostnadene i tiden som kommer.

Den gode nyheten er derfor at krisepakken for studenter rett og slett er så dårlig at man må kunne forvente flere og langt bedre tiltak snarlig.

Et konkret forslag til tiltak er at studenter som har mistet jobb av en viss stillingsprosent eller mistet arbeidsinntekt over en viss sum, gis rett til dagpenger. Alternativt kan støtten man har muligheten til å søke Lånekassen om, heves betraktelig – og at hele eller deler av beløpet gjøres om til stipend.

En skal da ikke bli anklaget for ikke å være løsningsorientert.

Les også: «Kunstige ambisjoner»