–⁠ Mange har gjemt seg under lastebiler

Psykologen Tine Jensen forsker på posttraumatisk stresslidelse blant enslige mindreårige asylsøkere.

–⁠ Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en psykiatrisk diagnose som forutsetter at du har vært utsatt for en veldig alvorlig eller flere veldig alvorlige traumatiserende hendelser.

Tine Jensen er prosjektleder for en studie som kartlegger PTSD hos enslige mindreårige flyktninger. Prosjektet begynte i 2009 og avsluttes i 2022. Hun forteller at flere av ungdommene i utvalget har opplevd traumatiske hendelser i hjemlandet, men også under flukten:

–⁠ Mange har gjemt seg under lastebiler, bodd på gatene i Italia, gått lange perioder uten mat og blitt truet og utsatt for vold og utnyttelse av menneskesmuglere, sier hun.

–⁠ Det er også noen som er i gjeld til menneskesmuglere når de kommer til Norge. Det er ganske tøft når man er i tidlig tenårene.

De enslige mindreårige flyktningene som kommer til Norge og er mellom 15 og 18, blir tatt hånd om av utlendingsdirektoratet. De som derimot kommer før fylte 15, blir ansvaret til barnevernet.

Les også: «Stygge teorier og vakre fenomener»

Ungdommene blir plassert i barnevernsinstitusjoner, og Jensen har inntrykk av at de blir godt tatt vare på.

–⁠ De har miljøterapeuter som hjelper og passer på dem, og de får delta på fritidsaktiviteter og går på skole.

Likevel er det mange enslige mindreårige asylsøkere som lider psykisk. Studien til Jensen viser nemlig at 42 prosent av flyktningene slet med PTSD etter fem år i Norge.

Ulike symptomgrupper

Tine Jensen er utdannet psykolog og jobbet som klinisk psykolog før hun tok en doktorgrad ved Universitetet i Oslo. I begynnelsen av sin forskningskarriere begynte hun å forske på barn som var utsatt for seksuelle overgrep.

–⁠ Vi ønsket å finne ut av hvordan man kunne hjelpe familier der det var mistanke om at et barn var utsatt for seksuelle overgrep.

Gjennom forskningen kom Jensen nærmere inn på traumefeltet, og da spesielt traumatiske hendelser opplevd av barn. Etter 22. juli-terroren var hun også med på å følge opp pårørte, hvor mange led av PTSD.

–⁠ Når jeg sitter og snakker med dem, blir jeg veldig imponert over menneskets resiliens og styrke og alt de klarer og får til.

Jensen forklarer at PTSD består av flere symptomgrupper, blant dem gjenopplevelse av den traumatiske hendelsen.

–⁠ Flere ganger i uken kan du oppleve en tilstand som om de traumatiske hendelsene skjer igjen. Å sitte på en skolebenk og fokusere på å lære seg norsk eller matematikk føles ikke så lett når du blir revet ut av din her-og-nå-tilværelse.

En annen symptomgruppe kalles unngåelse, som innebærer å trekke seg unna sosiale situasjoner. Likevel ønsker mange flyktninger seg et sosialt nettverk når de kommer til Norge.

–⁠ Så er det gjennomgående at veldig få av dem har norske venner, og det er noe de etterlyser.

Les også: «Klassedelte seminarrom»

Viktige vendepunkt

Jensen utdyper at ungdommene opplever flere vendepunkt i helingsprosessen, som gjør det lettere å gå videre. Et viktig vendepunkt er følelsen av at noen bryr seg om dem.

–⁠ Når de tenker at noen passer på dem om noe skulle gå galt, kan de lettere slappe av.

Et annet stort vendepunkt Jensen trekker frem som viktig, er kontakt med familien. Når flyktningene forlater hjemlandene sine, kan de nemlig gå lange perioder uten kontakt med slektninger.

–⁠ På omsorgssentre brukes mye tid på å prøve å oppspore familiene, og det tror jeg er en utelukkende positiv ting. Når de får vite at familien har det bra, blir det enklere for dem å fokusere på seg selv.

For ungdommene i studien oppleves det også som viktig å føle tilhørighet til Norge.

– Å knytte seg til norsk kultur og følelsen av at dette er blitt deres hjem, er viktig for tilhelingen.

Tøft forskingsfelt

–⁠ Er det vanskelig for deg å forske på disse temaene?

–⁠ Jeg er utdannet psykolog. Jeg tenker at den utdanningen gjør meg i stand til å forstå også mine egne menneskelige reaksjoner i møte med barn som har det vondt, sier hun og legger til:

–⁠ Når jeg sitter og snakker med dem, blir jeg veldig imponert over menneskets resiliens og styrke og alt de klarer og får til. Men når jeg kommer tilbake på kontoret mitt og skal lytte til intervjuene, blir jeg følelsesmessig berørt. Det er trist at barn og unge opplever slike ting.

Les også: «Forsker på Facebook: –⁠ Jeg fant opp ordet tekno-sosiolog om meg selv, da jeg ikke helt visste hva jeg skulle kalle meg selv»