Illustrasjon: Øivind Hovland
Illustrasjon: Øivind Hovland

Enerommets tyranni

Hvorfor er norske studenter så sære at de må bo alene? Flere dobbeltrom er den åpenbare løsningen på boligkrisen.

Det første møtet med romkameraten. Hvor mange college-komedier innledes ikke med dette scenariet? Da jeg som utvekslingsstudent flyttet inn på et knøttlite dobbeltrom i en tsjekkisk studentbolig, ventet en latvisk historiker med militærklipp og brede skuldre ved nabosengen. Vi fant fort tonen, og månedene i Tsjekkia hadde ikke vært de samme uten min nye baltiske bestevenn. Mange unge nordmenn kan vise til lignende erfaringer fra folkehøgskole eller militæret, men når studiehverdagen kommer vil vi helst ha vårt private krypinn. Friheten som følger med å være student, virker her til lands å være ensbetydende med kravet om enerom. Med et stadig trangere boligmarked for studenter er kanskje kravene vi stiller til bolig for høye, om ikke urimelige i et internasjonalt perspektiv?

Ikke alle vil sitte igjen med «et nært og godt vennskap» etter å ha inhalert romkameratens kroppslukter.

Les også: Det er dette semes­ter­av­gifts­penga dine går til

Ved semesterstart rettet Universitas søkelyset mot de 3500 studentene på venteliste for studentbolig i Oslo. Ferske tall fra Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) viser at antallet ved månedsskiftet august/september har sunket til 1208. En oppløftende nedgang, da det tyder på at godt over halvparten har funnet tak over hodet. Men hvor mange av disse har blitt tvunget ut på det private markedet? Hvis NSOs mål om en nasjonal dekningsgrad på minst 20 prosent for studentboliger ikke skal forbli en utopi, må det tenkes alternativt når fremtidens studentboliger skal bygges. I statsbudsjettet for 2019 ble det lagt opp til å bygge 2200 nye studentboliger. Rødt argumenter for en økning til 4000, mens SV, MDG og Ap vil at regjeringen skal bistå til utbygging av 3000 nye boliger i året. I den evige debatten om studenter i bolignød, er det underlig at ingen har trukket fram muligheten for at flere studenter kan dele samme rom. Mikrohus, dubletter og «1-roms for single» generer ikke nok sengeplasser. Fremtidens studentboliger må legge til rette for flere dobbeltrom.

Av dagens SiO-boliger i Oslo og Akershus tilbyr bare Studenterhuset i Schulz gate en slik løsning. Med drøye 3000 i månedsleie sitter beboerne igjen med godt over halvparten av stipendet til rådighet. Av de 3500 som stod på venteliste ved studiestart, ville nok mange takket ja til et romslig dobbeltrom, framfor å punge ut med 6500 for et lite privat utleid kott i gamlebyen. Et annet sted som tilbyr dobbeltrom er Blindern Studenterhjem, hvor beboerne kan oppgradere til kombinasjons- og enkeltrom etter et ansiennitetsprinsipp. Videre er det et faktum at en betydelig andel av SiO-boligene hvert semester holdes av til internasjonale studenter gjennom en boligavtale i regi av UiO og SiO. Hever vi blikket utover vår egen landegrense, er det påfallende at alle internasjonale studenter som oppholder seg i Norge i opp til tolv måneder, er garantert et møblert enkeltrom. Etter å ha tilbragt semestre på utveksling i Italia, Tsjekkia og Østerrike, kan jeg stadfeste at den gjennomsnittlige europeiske utvekslingsstudenten må finne seg i å dele rom med en kontinentfelle. Nordmenn som reiser på utveksling til USA eller andre deler av verden, har også måttet gi avkall på privatlivets luksus.

Les også: Univer­sitas anmelder student­for­eninger: Slaget om pupp og verdighet

Å stue flere studenter inn på samme rom høres enkelt ut på papiret. Én sengeplass er ikke det samme som én bolig. Å ofre privatlivets goder er for mange en for stor pris å betale. Dessuten er det ikke gitt at man «sitter igjen med et nært og godt vennskap» etter et semester eller to på dobbeltrom, slik det fremheves på nettsidene til Blindern Studenterhjem. Et potensielt vennskap kan fort bli et bittert fiendskap når man lever så tett sammen. Gode systemer for hvem som plasseres på samme rom er derfor nødvendig. Et fleksibelt skjema hvor søkerne opplyser om alder, kjønn, nasjonalitet, studiefelt og fritidsinteresser er et naturlig sted å begynne. Lavere leie og mulighet til å oppgradere til enkeltrom etter ansiennitet, kan også få flere til å gå for en dobbel løsning.

Særlig for nye studenter i hovedstaden, kan dobbeltrom være et fint alternativ. Tall fra fjorårets studentundersøkelse gjennomført av Folkehelseinstituttet viser at så mange som én av tre studenter opplever ensomhet. Faller du først utenfor de første ukene av studietiden, er det lett å tilbringe kveldene alene foran pc-skjermen på studenthybelen. På dobbeltrommet slipper du i hvert fall det problemet. Ikke alle vil sitte igjen med «et nært og godt vennskap» etter å ha inhalert romkameratens kroppslukter. Samtidig kan dette bli lukten du lengter tilbake til når bleiestanken fyller toromsen og du lengter tilbake til de glade studiedager. For å løse boligkrisen må vi begynne å tenke dobbelt.

Les også: Raser over defekte heiser i Grüner­løkka studenthus