–⁠ Halshugg pugge­veldet

Hvorfor må studenter stresse med pugging når alt uansett ligger ute på nettet?

Hvor mange ganger opplever dagens nordmenn å ikke ha tilgang på internett? Eksamen er den eneste situasjonen jeg kommer på.

I dag må man nærmest plasseres i isolat for å ikke ha konstant nærkontakt med nettet. Uten det er det nærmest umulig å holde kontakt med venner, betale på butikken eller finne svaret på når den amerikanske revolusjonen fant sted.

Sannheten er at vi er hjelpeløse uten vårt kjære nett, og det er ingen vei tilbake. Derfor må studenter få bruke internett, også på eksamen.

Les også: –⁠ Uhaldbart og tragisk at tekniske problem skal øydelegge eksamen.

Dersom en gjennomsnittlig student ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ble sendt tilbake til Isaac Newtons tid, ville han blitt ansett som et matematisk geni. Ikke fordi han er smartere enn Newton, langt i fra.

Derimot ville han vært overlegen i ren matematisk kunnskap, muliggjort av veksten til menneskets kollektive kunnskap. Internett har gjort det mulig å gjøre denne kunnskapen tilgjengelig for absolutt alle, til enhver tid. Dette gir uante muligheter til å finne kilder, sette dem i sammenheng med gammel visdom og komme opp med nye, banebrytende perspektiver.

I stedet tvinges studenter i dag til å bruke mye tid på demotiverende pugging de siste ukene før eksamen. Dette arbeidet tror jeg påfører studenter unødvendig stress rett før eksamen, noe som kan forverre resultatet.

Sist gang jeg var isolert fra internett var som barneskoleelev, og jeg tviler på at det noen gang vil skje igjen.

I 2017 kunne The Economist melde at data, altså informasjon, hadde tatt over for olje som verdens mest verdifulle ressurs. Dette er en utvikling vi bør benytte oss av til å skape samme framgang i resten av vitenskapen og økonomien. Vi har riktignok fått bedre biler siden 90-tallet, til og med elektriske sparkesykler.

Likevel, hvis framgangen i transport hadde vært på nivå med den innen kommunikasjon og lagring av informasjon, hadde vi kunnet teleportere oss til England og se Liverpool-United, for deretter å returnere til middag med familien i Norge. Å se for seg et liv uten internett er vanskelig, særlig for de som har vokst opp med det. Foreldrene våre måtte gå ned til et bibliotek, for å finne svar på noe telefonen bruker ett minutt på å fortelle oss i dag.

Der måtte de lese bøker med faktakunnskap de måtte huske helt til deres livs viktigste dag noen måneder senere. At studenter må forberede seg på samme måte i dag, vitner om et utdanningssystem som er tregt til å tilpasse seg nye endringer.

Student­un­der­sø­kelsen: 1 av 6 har jukset på eksamen.

Det siste året har jeg hatt en tre timers skoleeksamen med en oppgave i tillegg, en seks timers skoleeksamen og én hjemmeeksamen som gikk over hele semesteret. Sistnevnte modell er etter min mening overlegen, fordi denne formen er utrolig behagelig, sammenlignet med et gammeldags puggevelde, og dessuten mye mer relevant for arbeidslivet. Sist gang jeg var isolert fra internett var som barneskoleelev, og jeg tviler på at det noen gang vil skje igjen. Internett er ikke bare en økonomisk nyttig ressurs, men også utrolig gøy å bruke.

Det betyr ikke at jeg som sosiologistudent vil kaste Marx og Durkheim under bussen, for å la Youtubere forklare hvordan ting egentlig henger sammen. Det jeg derimot tror ville kommet alle til gode, er en overgang til en hjemmeeksamensmodell med tillatelse til å bruke alle hjelpemidler. Selvsagt ville kravene vært annerledes i en situasjon der man kan samarbeide med andre, og der internetts sluser står vidåpne. Dette er derimot normalen i resten av livet.