Virkelighetsfjernt: Sølverød mener studentbudsjettet til høyere utdanningsminister Nybø er langt fra realistisk.
Virkelighetsfjernt: Sølverød mener studentbudsjettet til høyere utdanningsminister Nybø er langt fra realistisk.Foto: Privat

Kritiserer Nybøs studentbudsjett-stunt:

–⁠ Forvridd frem­stil­ling av student­til­væ­relsen

–⁠ Det er to store feil i budsjettet som fører til at det gir et urealistisk bilde av studenttilværelsen, skriver masterstudent Kaia Andrea Sølverød.

I juni 2019 prøvde vår forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø å leve en uke på studentbudsjett. Hun flyttet inn i studentbolig, levde på budsjett og tok med seg matpakke. Da uken var over var hun rimelig fornøyd med gjennomføringen, og uttalte at hun fant det rimelig at studenter skal jobbe ved siden av studiet for å supplementere støtten fra Lånekassen.

Bakgrunn: Nybø får kritikk etter student­bud­sjett­eks­pe­ri­ment

Problemet er at gjennomføringen bar preg av manglene forståelse for hva det faktisk vil si å leve som student. Det såkalte studentbudsjettet hennes politiske rådgiver Kjartan Almenning la ut på Twitter, så ikke helt riktig ut. Det var noe som skurret, budsjettet stemte ikke med min og mine medstudenters opplevelse av å være student. Så hva var galt? Det er to store feil i budsjettet som fører til at det gir et urealistisk bilde av studenttilværelsen. Det ene er hvordan ukene er regnet ut og det andre er hvor mye det er realistisk å jobbe og tjene i løpet av et år.

Ser man litt nærmere på budsjettet, viser det seg å inneholde regnefeil. For studieåret 2018-2019 var stipend og lån for borteboende studenter kr 108.250 kr. I tillegg er det i år 3 uker ekstra studiestøtte. Dette er en del av overgangen til 11 måneders støtte. Dette gir en årlig sum på ca. 116.400 kr.

Det er 52 uker i året og det betyr at støtten må deles på 52. I statsrådens budsjett er støtten fordelt på 48, som er hva tallet blir når man deler på 12 og så på 4. Dermed blir det nye tallet som hun skal leve for i uken 2239kr. Dette utgjør er en differanse på -186kr i uka. Dette er mye penger i et studentbudsjett. Videre gjør den samme regnefeilen for forventet arbeidsinntekt en differanse mellom forventet og faktisk inntekt. Så mye jobb som statsråden legger opp til ville gitt en differanse på -108kr i budsjettet.

Når man så ser på den totale differansen betyr dette at hun budsjetterte med 295 kr for mye i uken til å begynne med. Dette er kanskje ikke så mye penger for en statsråd, men det er veldig mye for en student med lite å rutte med. Men dette var ikke den verste regnefeilen i budsjettet. Den verste feilberegningen handlet om hvor mye man som student er forventet å jobbe og tjene ved siden av å være fulltidsstudent.

I dette budsjettet er det ikke rom for å være uperfekt

Budsjettet legger til grunn en urealistisk høy lønn fra deltidsjobb. I statsrådens budsjett legges det opp til at hun skal tjene ca. 68.000 kr etter skatt ved siden av studiene. Dette enten i form av en 8 uker fulltidsjobb, eller en deltidsjobb i løpet av året. Dette tilsvarer altså 72.000 kr før skatt som man må tjene på siden av studiene (skatt i 2019 på 4338 kr).

Dette tallet ser kanskje ikke så urealistisk ut, men 72.000 over 8 uker tilsvarer en forventet inntekt på 9000 kr i uken. Dette tilsvarer en forventet årsinntekt på 468.000 kr før skatt! Dette er en sum vi studenter drømmer om når vi er ferdig utdannet, og ikke noe man kan forvente under utdanning. Hvordan skal vi tjene så mye og fortsatt ha tid til å studere? Mange studenter jobber deltid eller har sommerjobb innenfor lavlønnende yrker som reiseliv, butikk og restaurantnæringen. Disse jobbene har ikke en timelønn på 240 kr i en standardisert 37.5 timers arbeidsuke.

Budsjettet legger til grunn urealistisk mye jobbing ved siden av studiene. Videre legger budsjettet opp til at man skal jobbe fulltid 8 uker hver ferie. Dette betyr at det legges opp til null ferie og at man hver ferie går rett inn i en fulltidsstilling. Hvordan skal det fungere når man får vakter når sola skinner i restaurantnæringen, og mange har tilkallingsvakter? Mange arbeidsgivere ikke har mulighet til å tilby full stilling i ferien og det blir vanskeligere og vanskeligere å få seg fulltids-sommerjobb for hvert år som går. Det gjør at man må jobbe året rundt og det er urealistisk å bare jobbe i feriene. I tillegg til at man er lavtlønt og må jobbe mye mer enn budsjettet legger opp til.

Iselin Nybø: –⁠ For få studenter fullfører på normert tid

Det er heller ikke plass i statsrådens budsjett til frivillig arbeid, verv, utveksling, sykdom, trening eller ferie. Frivillig arbeid og verv er viktig for lokalsamfunnet og studentmiljøet. Man får erfaring og kan prøve og feile. Utveksling åpner verden, gir nye perspektiver og økt kunnskap om både seg selv, egen fagretning og samfunnet. I dette budsjettet er det ikke rom for å være uperfekt. Blir man syk og må være hjemme fra jobb får man ikke lønn. Sånn er det når du ikke er fast fulltidsansatt. Har man ikke perfekt helse går det ikke rundt økonomisk.

Skal studentene virkelig finansiere 37 prosent selv? Regnefeil eller ikke - dette budsjettet legger opp til at studentene skal finansiere 37 prosent av utgiftene til egen utdanning. Det er ikke rart folk jobber mye. De må jobbe for å leve. De må jobbe mer enn det er lagt opp til i dette budsjettet i jobber med lavere timelønn. Dette må endres! Studier er ikke en hobby, det er en fulltidsjobb! Og vi studerer ikke bare for oss selv, vi studerer for samfunnet. Samfunnet trenger utdannede arbeidstagere med alle bakgrunner og ulike forutsetninger og erfaringer.

Det må bli mulig å være fulltidsstudent uten å jobbe seg i hjel. Det legger ikke dagens studiestøtte opp til. I dag er det bare de ressurssterke som kan ta seg høyere utdanning og mange faller fra. Iselin Nybøs studentbudsjett skjuler alle disse problematikkene, men det betyr ikke at de ikke finnes.

Les også: – Det bygges langt flere studentboliger under denne regjeringen