Engasjement: – En større valgoppslutning vil i det minste uttrykke at vi studenter bryr oss om hva som foregår ved det universitetet vi studerer, og dét er da verdt noe, skriver Foldvik.
Engasjement: – En større valgoppslutning vil i det minste uttrykke at vi studenter bryr oss om hva som foregår ved det universitetet vi studerer, og dét er da verdt noe, skriver Foldvik.Foto: Privat

–⁠ En lettelse at Moderat liste ble stemt til bunns

Matematikkstudent Simon Foldvik synes det er provoserende å se hvor få studenter som tar til orde for Exphil og stemmer i studentvalget.

Exphils plass i universitetsutdannelsen har den siste tiden blitt utfordret av studentpolitiske krefter. I forbindelse med Studentvalget 2019 ved Universitetet i Oslo gikk Moderat liste til valg med toppsak om å gjøre Exphil valgfritt. Det var derfor et lettelsens øyeblikk å oppdage at Moderat liste ble stemt til bunns i dette valget, og jeg kan bare uttrykke et håp om at deres holdninger overfor Exphil var en medvirkende årsak til dette.

Bakgrunn: –⁠ Exphil hører ikke hjemme på univer­si­tetet slik det er i dag

Men la oss ikke juble for tidlig: på Studentparlamentets nettsider kan man lese at valgoppslutningen var på magre 15 prosent. Dersom mitt ovenfornevnte håp bærer et snev av sannhet, er det likevel liten anledning til å slutte noe som helst om den gjengse UiO-students holdninger overfor Exphil ut ifra dette valgresultatet.

Exphil er et emne som berører de fleste som vil oppnå en grad ved Universitetet i Oslo, og det er derfor provoserende å se hvor få studenter som evner å uttrykke seg i noe som er så direkte relatert til deres egen og kommende studenters studiesituasjon. Uavhengig av studentenes tillit til studentpolitikernes reelle innflytelse, vil en større valgoppslutning i det minste uttrykke at vi studenter bryr oss om hva som foregår ved det universitetet vi studerer, og dét er da verdt noe.

Det ville være et tap for samfunnet

I et leserbrev til Universitas den 7. april spurte førstekandidat for Moderat liste «Hvordan skal vi studenter forholde oss reflektert til vitenskapene i dag, når Exphils framstilling av vitenskapshistorien har slike alvorlige hull?» Her kan det sies at en forståelse av vår naturvitenskapelige virkelighetsoppfatning, og prinsippene som ligger til grunn for denne, innebærer også å forstå hvorfor andre forklaringsmodeller ikke strekker til eller fortjener samme status. Selv om Aristoteles' teleologiske verdensbilde eller den kartesiske sjelen vanskelig kan forenes med vår tids vitenskapelige verdensbilde, kan treningen som ligger i å begrunne disse teorienes utilstrekkelighet fungere som forberedelse til å håndtere uvitenskapelige holdninger som er utbredt i dagens samfunn; man kan ikke bare «velge å tro».

Universitas-Stine er enig med innleggsforfatteren: –⁠ Latterlig å droppe exphil

I boken «Sannhet til Salgs» beskriver biologiprofessor Dag Hessen hvordan det stadig blir vanskeligere å få bevilget økonomisk støtte til å bedrive grunnforskning. Dersom anerkjennelsen av vitenskapelige tenkemåter i samfunnet svekkes, risikerer vi at tilstandene som Hessen beskriver forverres. Det ville være et tap for samfunnet.

Det kan diskuteres hvordan Exphil innholdsmessig bør se ut, men prinsipielle motstandere av Exphil som konsept er som Jacobsens gravemaskiner, og er kommet for å angripe selve fundamentet i vår naturvitenskapelige virkelighetsforståelse.

Les også: –⁠ Exphil er akademisk backseat-driving