Rehabilitering: I tillegg til å bygge nye studentboliger, må det også tas vare på de som allerede eksisterer, skriver Joner.
Rehabilitering: I tillegg til å bygge nye studentboliger, må det også tas vare på de som allerede eksisterer, skriver Joner.Illustrasjon: Øivind Hovland

–⁠ Student­bo­liger i fritt forfall

–⁠ Mens studentboliger forfaller, ser regjeringen sitt snitt til å snyte studentene for enda noen millioner kroner, skriver debattredaktør i Universitas, Selma Joner.

Hvor mange ganger må noe gjentas før det kan kalles en tradisjon? Like sikkert som at eksamen betyr at semesteret nærmer seg slutten, vil regjeringen ta enda noen kroner fra studentene. Kanskje trodde de vårens inntog har gjort at vi har glemt de om lag 250 millioner kronene de vil spare inn på den nye, sterkt kritiserte og usosiale konverteringsordningen? Kanskje er det derfor de nå feirer våren med å redusere bevilgningen til studentboliger med 300 millioner kroner, i forslaget til revidert nasjonalbudsjett for 2019?

Bakgrunn: Kutter støtte til student­bo­liger med 300 millioner

Det er fristende å skrive det følgende i capslock: En av de aller største studentproblemene i dag, er bolig. Det er altfor få studentboliger, og det er ekstremt stive priser i det private boligmarkedet. Ifølge forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø er budsjettkuttet kun studentsamskipnadenes skyld. De var ikke klare for å bygge mer enn 1448 nye studentboliger i 2019, og søkte derfor ikke om mer penger heller. Regjeringen la nemlig penger til 3400 nye boliger på bordet. Men, hvordan kommer det studentene til gode at regjeringen hadde intensjoner om å finansiere flere studentboliger, når realiteten er at det vil bygges færre? Regjeringen gikk til valg på en studentboligsatsing, men befinner seg nå på nivå med det som ble bygget i 2013. De kan skylde på samskipnadene så mye de vil, og de har absolutt noe av skylda, men det er fremdeles regjeringens ansvar å gjennomføre politikk i praksis.

Prissjokk: Så mye koster leien i de nye SiO-boligene

Norsk studentorganisasjon (NSO) har brukt utrolig mye politisk kapital det siste året på å fronte bygging av 3400 nye studentboliger. Når de så endelig vinner gjennom, har ikke studentsamskipnadene kapasitet til å bygge mer enn under halvparten. Hvorfor har ikke samskipnadene meldt fra om dette tidligere? Det er både underlig og urovekkende at de tilsynelatende har sittet stille i båten, mens NSO har brent av alt det politiske kruttet på studentboligbygging som ikke er gjennomførbar. Det undergraver NSOs legitimitet, og de har ikke veldig mye å gå på der.

Alternativet til å ikke drive rehabilitering, er færre boliger

Totalt søkte samskipnadene om tilskudd til 3200 studentboliger i år. På om lag 1700 av disse ble det søkt om midler til rehabilitering – det fikk de ikke innvilget støtte til. I Universitas forrige uke foreslo NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen å bruke de 300 millioner kronene som kuttes på nettopp rehabilitering. Dette synes Nybø «blir for dumt» å trekke inn i sammenhengen. Det var ikke det pengene var ment til, sier hun. Ne-hei, for pengene var ment å gå til studentboliger. Ikke tilbake inn i det stortingsrepresentant for Senterpartie Marit Knutsdatter Strand passende kaller «det store sluket til regjeringen» i Universitetsavisa. Er det ikke bare rett og rimelig at disse pengene uansett finner veien til studentene, enn gjennom andre tiltak?

I desember i fjor satt Kunnskapsdepartementet selv ned en arbeidsgruppe med det formål å utrede ordningen om tilskudd til studentboliger. I rapporten står det veldig tydelig flere steder at de mener ordningen må omfatte rehabilitering. Per nå får man kun tilskudd til rehabilitering ved særlige tilfeller, alle andre ting er samskipnadens ansvar og utgift, og går under fanen «vedlikehold».

Det finnes studentboliger i Oslo som ble bygget i forbindelse med OL i Oslo i 1952. Ifølge regjeringen er ikke dette et særlig nok tilfelle. Et tilskudd varer ikke evig, og vedlikehold fungerer et lite stykke på veien, men det har skjedd en del endringer hva gjelder standarden som kreves gjennom byggtekniske forskrifter siden det glade 50-tall. For å igjen sitere NSO-leder Mikalsen: «På femtitallet syntes de det var en god idé å bygge med asbest». Å heve disse boligene til dagens standard, vil sannsynligvis koste vanvittig mye. Nesten like mye som å bygge nytt, ifølge NSO. Uten tilskudd vil denne rehabiliteringen finansieres av studentene gjennom høyere husleie. Hele poenget med tilskuddsordningen er at samskipnadene skal kunne holde leien på et studentvennlig nivå.

SiO må pusse opp fritids­klubb for å bygge student­bo­liger –⁠ studentene tar regningen

«Regelverket begrenser hvilke muligheter vi har til å bruke statlige penger på rehabilitering», skrev Nybø i en pressemelding tidligere i år. Ja, men da er det vel på tide å gjøre noe med regelverket, da. Og hvem kontrollerer det? Dere. Løsningen er enkel, selv om ordet er vanskelig: Gjennomfør en forskriftsendring. Når en bolig er over femti år gammel, burde man kunne søke om tilskudd til rehabilitering. En slik endring trenger ikke en gang å vedtas av Stortinget, og en høring tar om lag tre måneder å gjennomføre. Altså kan det komme en ny utlysning av de ubrukte midlene allerede i høst, og de 300 millioner kronene kan finne sin rettmessige plass hos studentene.

Alternativet til å ikke drive rehabilitering, er færre boliger. Det er fremdeles et stykke igjen til NSOs mål om en nasjonal dekningsgrad for studentboliger på minst 20 prosent. For at dette skal være mulig, må det i tillegg til å bygges nytt, tas vare på de boligene som allerede eksisterer.

Les også: Vil bygge grønne student­bo­liger – men vet ikke helt hvordan